Ingenting er som litt helgekaos. Gjett hva vi gjorde denne helgen? Her er et hint:
Og et annet hint:
Og et annet hint:
lag dine egne vindusskjermer
Og et siste hint:
Um yeah, alt husgalskapen var for dette:
Nærmere bestemt for å male Claras skap.
Se, mens du står på en stol der inne og henger liten båndlysekrone som jeg laget forrige uke (du vet, rett før John spurte meg hvordan den hang), bestemte jeg meg for at det var på høy tid at vi malte den lille fremtidslesende kroken for bønnen (vi ser for oss en stor myk beanbag og massevis av bøker i der for henne å dykke ned i). Er det ikke morsomt hvordan ett lite prosjekt kan snøballe? Det ene minuttet står du på en stol og henger en ring med bånd og det neste øyeblikket kaster du massevis av ting inn på gjesterommet, gjemmer hyller på gjestebadet, setter opp en pakke og leker på soverommet (for å tillate maling mens Clara lurer der inne), og rulle tilbake det gamle barnehageteppet for å holde det malingsfritt.
Som du kan se på bildet over og under, er det allerede noen ganske søte justerbare hyller for bøker og leker og alt det tullete når vi gjør dette skapet om til en lesekrok for skap (Claras barnehage var de tidligere eiernes kontor, så hyller ble brukt til alt papir- og filoppbevaring - men det fungerer definitivt for tavlebøker og blokker også):
komponere selv
Men det kan definitivt trenge litt oppfriskning. Sjekk ut grody baseboards:
Og hengestangen som ser ut til å være gnagd på:
Så ut kom de allerede hvite hyllene med sølvbrakettene (og inn på gjestebadet gikk de)...
… slik at jeg kunne male alle pyntene og den hengende stangen med litt glatt halvblank hvit maling (Olympic No-VOC maling i hyllehvit).
Det var allerede en enorm forbedring. John og jeg gikk frem og tilbake om hvilken farge vi skulle male innsiden av skapet. I vårt første huss barnehage , veggene var myke pære og skapet var en morsom lys aqua farge sammen med taket. Og vi elsket det. Men siden vi gikk med en myk grå-rosa i dette rommet, ønsket vi ikke å gjøre det samme blå skapet og taket om igjen. Så vi bestemte oss for at vi skulle prøve noe med tekstur i stedet for en ny farge. Som en rosa ton-i-ton-stensil. På den måten vil den føles knyttet til barnehagen mens den har litt ekstra i mønsteravdelingen – kanskje til og med noe subtilt metallisk. Men ingenting er for høyt eller sprøtt siden det er et lyst blomstergardin som henger ved skapinngangen så vel som på vinduene over hele rommet.
Du vet den fine linjen du går mellom morsomt og lekent og sprøtt og kaotisk? Ja, vi regner med at hvis vi har planer om å legge til kronestøping sammen med maling og muligens en sjablong i barnehagetaket, bør vi ikke gå for gale i skapet - spesielt hvis det er for rolig boklesing/babychillaxing. Så for null dollar og null cent valgte vi å male skapet i samme myke grå-rosa tone som barnehageveggene (Forslag av Benjamin Moore farge matchet til Olympic No-VOC maling). Heldigvis hadde vi fortsatt noen igjen fra male de veggene tilbake i desember (<– cutest Clara pic ever in that post, bee tee dubs). But back to the painted closet. It’s a nice clean start.
Allerede før det var tørt, kom jeg i et av disse humørene (du vet, når $herdog kommer ut og hun bestemmer seg for å fly forbi setet til de slappe gangstabuksene hennes). Så jeg dro hele familien til Ben Franklin (familietid i helgen = rydde rom for å male, male mens bønnen sover i en pakke og leke på soverommet ditt, dra opp i håndverksbutikken) hvor jeg tok tak i noen 99 cent vannbasert metallisk håndverk maling i perlehvit og champagne (all metallisk maling i malingsbutikken er + og ikke helt VOC-fri ennå - men disse tingene bør holde/slites like godt som lateksmaling med mindre Clara tar en høytrykksvasker eller litt sandpapir til det - og det er mye mindre rykende). Jeg tok også tak i en søt liten gummistempler på med en jentemedaljong på.
Ser du hvor dette går?
Jeg bestemte meg for at det kunne være kult å bruke et slags håndstemplet mønster på veggen med den gummistempelen i stedet for en tradisjonell sjablong, så det så litt uregelmessig og ufullkommen ut som håndlaget tapet. Og jeg elsket ideen om å legge den myke champagnefargen over de lyserosa veggene, slik at den ville være subtil nok til ikke å ta over hele barnehagen eller noe (jeg tok også tak i den perlehvite malingen i tilfelle champagnen var en byste). Jeg så for meg at det var denne lille glitrende magiske verdenen for Clara å dukke inn i og gå seg vill i en bok.
ingen lette planter
Så i stedet for å fokusere på hvor lang tid det ville ta å håndstemple hele skapet, tenkte jeg på hvor mye Clara ville elske det. Og krysset fingrene for at det skulle gå. Oh, og det tåler å nevne at John spådde at det ikke ville fungere i det hele tatt fordi gummistempel er for papir og blekk og ikke vegger og håndverksmaling. Hvem brakte killjoy til håndverksbutikken? Jeg gjorde. Men jeg hadde også inspirasjonen med meg (El Beano). Så jeg gikk ut halvsikker på min spor-of-the-moment idé.
Når det gjelder påføring, lærte jeg ved å eksperimentere med litt papir først at den beste måten å få malingen på jevnt (og ikke for glatt) var å pensle den lett på stamperen med en pensel. Jeg brukte et helt bortgjemt hjørne som ikke kan sees fra døråpningen til skapet for eksperimentering (det ville også være dekket av hyller og kunne males på nytt med rosa maling hvis alle h-e-dobbelt-hockeykøller brøt løs og min lille stempelmetode var en byste).
Se, små champagnemedaljonger:
Jeg elsket dem, men de var altfor subtile og fint detaljerte personlig. Det så nesten ut som om noen med gullleppestift kysset veggen siden du ikke helt kunne se medaljongformen (og fra siden så de litt humpete og merkelige ut). De fotograferer faktisk mye bedre enn de leser i det virkelige liv, noe som er synd fordi jeg ikke ville at John skulle ha rett. Men dessverre, det var ikke det rette svaret for skapet. Så det var tilbake til tegnebrettet. Bokstavelig.
Det stemmer, i en serendipit vending prøvde jeg å tørke ned den fortsatt våte malingen med et vått papirhåndkle og det løftet seg rett ut. Vel, ikke rett ut. Jeg måtte legge litt muskler i den og virkelig skrubbe, men den kom ut med litt albuefett slik at jeg kunne begynne på nytt. Og jeg var mektig imponert over min malte-tidligere-den-dag vegg for å holde opp til all manhandling som pågikk så kort tid etter at malingen gikk opp.
Og ja, jeg sa det slik at jeg kunne begynne på nytt noen setninger tilbake. Det er riktig. Jeg var ikke ferdig med min sprø håndverksmaling ennå. Denne gangen lurte jeg på om jeg kunne frihandle et slags morsomt malt mønster med den samme champagnemalingen (ved å bruke en bredere pensel enn gummistempelet, slik at det forhåpentligvis blir lettere å skille ut og mindre detaljert/rotete).
Først eksperimenterte jeg med ufullkomne horisontale linjer...
… så gikk jeg over på en haug med x-er på rad (kyss, kyss, kyss, kyss, kyss) …
… så lekte jeg med noen søte ufullkomne prikker som jeg laget ved å klemme penselen mot veggen …
hvordan beskytte uteplanter mot frost
Før jeg tørket bort noe, ringte jeg Killjoy John og Happy Happy Joy Joy Clara for en konsultasjon. Clara ønsket å kysse x-ene (jeg unger deg ikke – jeg tror jenta er smartere enn en femteklassing) og John og jeg likte begge de horisontale stripene best. Men vi var ikke solgt nok til å slå dem over hele veggene ennå. Noen ganger er det vanskelig for meg å holde tilbake, men det er lettere for John. Han påpekte at vi aldri angrer på at vi tenkte litt gjennom ting før vi skynder oss inn og gjør noe vi kanskje ikke elsker like mye som noe annet i det lange løp. Spesielt når nevnte prosjekt potensielt kan ta fem dager og få deg til å se striper når du lukker øynene i tre dager til etter det. Bah, fornuftens stemme = irriterende, men riktig. Poenget tatt.
Så fordi jeg ikke var i stand til å gå av det stemplede/malte/stensilerte toget, fløy fingrene mine til internett, hvor jeg fant dette søte stempelet som jeg elsker. John er også (mirakuløst) nede med det – kanskje fordi jeg spøkte med at det så ut som wi-fi for ham.
Det minner meg om den kamskjellaktige fiskeskjellaktige piñata som jeg har laget til bønnens bursdag. Og siden Royal Design Studio tilbyr 10 % rabatt til YHLere (inkludert oss, haha) med koden YHL10, vurderer vi definitivt å søke etter denne fyren. Spesielt siden vi ikke trengte å betale for veggmaling siden den allerede var tilgjengelig, og vi fant metallisk maling for per tube i håndverksbutikken. Jeg har ikke bestilt sjablongen ennå, men jeg tenker definitivt på det. Og nå som lysekrone med bånd snøball inn i et skapmaleprosjekt, antar jeg at jeg bør nevne at jeg også tenker på:
- sy en beanbag til hele lesekroken
- tapetsere eller male hyllene for en litt mer glad overraskelse! når Clara sniker seg inn der
- kanskje til og med finne et teppe for å myke opp gulvet?
Å og apropos båndlysekronen, jeg har fortsatt ikke strøket den fyren (jenta?) ennå. Kanskje jeg burde legge det til i punktlisten min, så jeg blir inspirert til å bli ferdig (du vet at jeg elsker å krysse av). Eller ikke. Merkelig nok gjør det vindblåste utseendet det fortsatt for meg. Jeg vet, jeg er en merkelig og mystisk skapning.
Apropos det, vi har bare én True Blood sesong 3 DVD igjen (med to episoder på), og vi er triste og spente på samme tid. Siden jeg hadde det gøy med Sookie-sidechatten på fredag, tenkte jeg at vi kunne diskutere lag. Jeg er Team Eric. Er det noen på Bill-vognen? Hva med den Alcide-fyren? Jeg ville helt sikkert tatt det før Bill-båten, men Eric er definitivt en mah mann. Og jeg glemte Jason Stackhouse. Han er kanskje over Alcide for meg. Hmm. Noen andre som maler eller stensilerer et rom? Et skap? La oss chatte om ting hjemme eller TV eller noe helt annet. Hva som helst. Høres det desperat ut? Beklager. Jeg er bare en pratsom dame som har sittet fast i et skap hele helgen...
