Vi viste huset vårt totalt 16 ganger. Så til slutt ble vi gamle proffer på det.
Først ante vi ikke hva vi gjorde. Jeg mener selvfølgelig vi:
hus med lite basseng
- renset huset som en gal (støvsuget, støvet, osv.)
- hentet alle hunde- og babyleker
- slått på alle lysene så alt så lyst og innbydende ut
- bakt noe lekkert på forhånd (så det skulle lukte like godt som det så ut)
- fjernet skjærebrettet og kjøkkenhåndkleet fra benken på kjøkkenet så det ble utstilt mer granitt
- fjernet badematten på hele badet (for å vise frem mer av steingulvflisene)
- polert alle kraner og armaturer for å få dem til å skinne (vannmerker er enkle å tørke av)
- ryddet soverommets innebygde skap (siden vi tilbød garderober og sengeramme med salget av huset, ville vi at de skulle være pene når folk kikket rundt)
- tømte søppel og resirkulering
- sørget for at alle toalettlokkene var nede
- sprengte oppkjørselen, verandaen og terrassen (så eikenøtter og villfarne blader saboterte ikke fortauskanten vår)
- låste opp den separate kjellerdøren (slik at folk lettere kunne skli inn og ut)
Alle disse tingene var fine og flotte, men vi fikk faktisk ikke tak i å vise huset vårt på den mest profesjonelle måten de første gangene vi prøvde det. Noe som var synd fordi det var spesielt viktig siden vi forsøkte å selge huset vårt av eieren. Seriøst, vi var gale. Tillat meg å male deg et bilde: Dørklokken ringte og Burger bjeffet i fem minutter mens jeg holdt babyen og sang til henne mens jeg slapp folk inn og prøvde å stille Burger. Da ville John tilby seg å gi folk omvisningen da hunde- og babykaos oppsto i bakgrunnen. Ikke rart de to første visningene var en byste.
Men ved forsøk nummer tre ble vi litt mer kunnskapsrike. Vi lærte at en enkelt enslig person som gjorde hver utstilling (med null hunder/babyer i bakgrunnen) var veien å gå – pokker, kanskje vi til og med kunne overbevise noen om at vi var eiendomsmeglere i et tidligere liv. Så jeg outsourcet visningene til John siden han er den mer detalj- og datoorienterte personen (han husker faktisk måneden da vi fikk nye vinduer og når vi sist utførte service på HVAC-en vår) mens Burger, Clara og jeg dukket ut av huset for en hyggelig lang tur rundt i nabolaget før det ringte på døren. Kan jeg bare si at jeg har gått ned nesten fem kilo takket være all den gåingen? Vel, det og kanskje litt hus-til-salg-stress. Seksten visninger høres kanskje ikke så mye ut, men det føltes sikkert slik for oss! Spesielt når vi nådde vår all-time high med fire visninger på en dag for to søndager siden. Ja, det er mye å gå.
Men hvor går hund, bønner og jeg hvis det regner ute? Her ble vi kreative. John tok tanken på å parkere bilen vår noen få hus ned. På den måten kunne Clara, Burger og jeg henge ut i den varme, tørre Altima mens John jobbet med husets magi (og til og med rocke ut til radioen og godkjenne kommentarer via iPhone mens vi holdt på). Det høres litt deprimerende ut, men det var faktisk ganske morsomt. Faktisk tok jeg disse bildene for å dokumentere den gode tiden alle hadde hatt. For det første likte barna mine å dele fanget mitt:
Og Clara hadde det gøy med en granolabar som jeg fant i midtkonsollen (innpakningen gjorde på en måte en knasende lyd som en rangle)...
Jeg lærte også at nøkler kan fylle ut leker på et blunk (du vet at jeg elsker å jobbe med det jeg har).
Pluss at Clara fikk universitetsbrevet sitt i lur. Bare se på henne gå i førersetet.
hvordan lage nødved
Så oppsummert var vi så heldige å ha så stor interesse for hjemmet vårt, og vi vil dele alle triksene og tipsene som vi har plukket opp underveis snart (når det kommer til markedsføring, trafikk og all den jazzen). Inntil da er Clara, Burger og jeg å finne hengende i bilen. Du vet, for gamle dagers skyld.
