Dette er en hjertevarmende historie med Ethan Hawke og Gwyneth Paltrow om å bli lur med et putetrekk, litt stoffmaling og en metallrist, derav den ordspill-tastiske tittelen.
Jeg vet ikke med deg, men jeg ser alltid ut til å ha ett eller to ekstra putevar rundt. Vi har bare ett sett med laken per seng, men jeg tror at siden jeg kjøper to ekstra puter for hver seng (og derfor trenger ekstra putevar), må jeg se dem på salg og ta dem uten å være sikker på at jeg virkelig trenger dem (derav over- overflod). Egentlig er det et mysterium for meg siden jeg er jenta som ikke vil kjøpe tomatsaus eller tannkrem med mindre jeg er sikker på at jeg er ute, men kanskje i et annet liv hadde jeg kort et putevar og det ødela dagen min så nå samler jeg dem. Virkelig, det er rart.
Men uansett, jeg hadde dette ekstra putetrekket, så jeg tenkte at det ville være morsomt å bruke det som reservestoff og bli litt smart. Og dermed ble dette prosjektet født. Først tapet jeg den av i en rektangulær form ved å bruke malertape for å holde stoffet stramt. Og jeg la et stykke papp inn i putetrekket for å forhindre at det blør eller klistrer seg sammen før jeg tapet det ned.
Så teipet jeg denne søte metallristen over den som jeg hentet på Home Depot for , som jeg umiddelbart så på og hjernen min sa um – STENCIL! Først diskuterte jeg å gjøre dette på papir for å lage litt innrammingskunst, så du kan gå den veien også, men så tenkte jeg å bruke stoffmaling på et putetrekk og sy det sammen for å lage en enkel liten bolster, så jeg svingte den veien ved veiskillet som er Craft Street.
Jeg ransaket forsyningsskuffen min for noen Martha Stewart håndverksmaling (det står rett på etiketten at de fungerer på stoff – og de koster bare noen få dollar, så jeg tar dem i farger som jeg liker hver gang jeg ser dem på salg) . Jeg hadde også disse sjablongbørstene (de i den blå pakken) i håndverkskurven min etter å ha brukt en kupong for å få dem nesten gratis for en liten stund tilbake fra Michaels, så jeg var glad for å endelig bruke dem godt. Alt fortalt var det eneste jeg kjøpte for dette prosjektet -risten, men hvis du måtte hente malingen og børstene og risten ville det sannsynligvis koste rundt så lenge du har litt stoff for hånden. Det som er bra er at risten er gjenbrukbar, så du kan lage noen få puter eller til og med en bordløper og matchende servietter og deretter lage noen kunst/skrivesaker/gavelapper med den. Å mann, nå tenker jeg på julegavepotensialet...
Deretter var det stemplingstid. Jeg prøvde å ikke fylle børsten min for mye (jeg var bekymret fra starten av at ting kunne blø under risten – og tykke malingspåføringer kan gjøre stoffet sprøtt) så jeg duppet den på et papirhåndkle noen ganger for å bli kvitt overflødig maling før tapp-tapp-tapper meg rundt risten. Jeg prøvde å lage seksjoner av farger i en slags uregelmessig bølgeform, bare så ingenting så ut som tydelige striper og prikker, men hadde mer en sandkunstfølelse. Å ja, hvem husker sandkunst?
Av og til blandet jeg ting ved å bruke en haug med ekstra klatt. Dette er hva den blå gjorde på toppen av den gule etter noen ekstra klapp i det området (se hvordan det blandet seg for å lage en slags gul til grønn til blå gradient der?).
DIY hengende daybed
Andre steder gikk jeg med mindre av en blandet kant og mer av en definert farge-møter-en annen-farge-kant. Det var morsomt og løst, og det hele tok meg nok rundt tjue minutter.
Jeg ventet en liten stund med å fjerne risten (kanskje en time?) bare fordi jeg var bekymret for at jeg skulle flytte den litt mens jeg rev av tapen og smøre hele greia. Da det tørket og jeg til slutt fjernet det … vel, det var noen blødninger på noen få områder. Først var jeg trist, men jo mer jeg så på det, jo mer likte jeg det varierte/uperfekte mønsteret. Det minnet meg nesten om konstellasjoner.
Jeg tror at hvis du går for et perfekt rene utseende hjemme, kan det å bruke litt sjablonglim for å feste risten til papiret/stoffet resultere i en skarpere kant, og bruke enda mindre maling på penselen (og bare duppe den suuuper) lett) ville sannsynligvis også kuttet ned på blødningsproblemet.
Men til slutt kaller jeg disse ufullkommenhetene en lykkelig ulykke. Litt som hvordan du betaler de store pengene for de håndstemplede blokktrykkede stoffene som er kule og uregelmessige ... men det er sjarmen. Det er i hvert fall det jeg sier til meg selv.
mudroom skap
Oppdatering: For de som spør om dette er vaskbart, kommenterte noen at de hadde flaks med å vaske stoff som de malte med det samme Martha Stewart-produktet ved å følge instruksjonene på beholderen, så det ser ut som det kan fungere! Jeg ville bare lest etiketten først for å finne ut hva du har å gjøre med hvis du planlegger å vaske varen ofte (som tøyservietter for eksempel) fordi andre stoffmalinger kan ha enklere instruksjoner.
Pokker, jeg synes også at risten er ganske flott kunst i seg selv. Så du kan alltids bare male risten og ikke bekymre deg for blødninger under den, og deretter bruke en metallskjær til å kutte den slik at den passer til en ramme.
Og nå som jeg har nevnt potensialet for å gjenbruke risten, er jeg litt spent på ideen om en hjemmelaget løper eller et matchende sett med servietter. Noen andre som planlegger å prøve seg på noen ristkreasjoner? Vil Ethan Hawke bli invitert? Vil Gwyneth Paltrow ta med crudités?
Psst- Vil du vite hvor vi har fått tak i noe i huset vårt eller hvilken malingsfarge vi brukte? Bare klikk på denne knappen:
