La oss gå bak kulissene (Waaay Behind)

Ahhh! Bokbabyen vår er offisielt der ute i verden. Hellige ku den er gal. Vi trodde at når boken faktisk ble utgitt, kunne dette føles ekte, men det føles fortsatt som om det er et stort spill for å tro – til tross for alle disse fantastiske bildene som dere fortsetter å tvitre og Facebook til oss (hva som helst med en hund, en baby eller et morsomt ansikt = awesomeville).

Og helt siden de tidlige dagene med å brosteine ​​dette kjærlighetsarbeidet sammen, har vi lyst til å dele noen bak kulissene, så det er en underdrivelse å si at de 27 bildene i dette innlegget brente et hull i lommene våre i nesten en år. Så uten videre ... den etterlengtede vi-endelig-kan-dele-disse-bildene-scoop. Nedenfor finner du også massevis av detaljer fra mange sider i boken med den tilhørende bakhistorien (hvis du ikke har en bok foran deg, gir det kanskje ikke så mye mening som det kunne – men du kan fortsatt sjekk ut alle bak kulissene-bildene og flagg dette for senere). #advarsel er lang

Det innvendige klaffbildet– Bildet på denne siden med meg og John som ranet for kameraet var faktisk ett alternativ de tok for forsiden, men siden vi prøvde å unngå å ha de store smilende ansiktene våre på forsiden, kampanjerte vi mot at det var den ene. Heldigvis valgte de et mer teksttungt omslag (med våre cheesing-ansikter mye mindre), og vi unngikk den kulen. Men mens vi hadde hele hjørnet stylet (vi gjorde alt av fotostyling for boken selv, så det føltes så mye som oss som mulig), tok vi dette bildet for å huske oppsettet. Vi elsker at det er en haug med prosjekter som er knust sammen i en tilfeldig gruppering.

Side 25– Vi tok kun papir på baksiden av bokhyllen som skulle ses i dette bildet, så hvis du zoomet ut baksiden av hyllene over var den fortsatt blå – og resten av rommet var en katastrofe.

sw hvite

Side 30– Dette er den første av flere møbeloppgraderinger i boken, men for å spare tid utførte vi dem samtidig (det er lettere å grunne alt mens grunningen er ute, ikke sant?). Vi var ganske sikre på at naboene trodde vi var gale. Vi kalte det møbelkirkegården vår.

Side 32– Vi snek et familiebilde av et av våre besøk for å se Bowers i Georgia inn i dette bildet. Og å ja, den malingsfargen er fortsatt på veggen i lekerommet vårt den dag i dag. En dag skal vi male på nytt. Side 35– Vi laget bare ett gardinpanel for dette prosjektet, noe som betydde at det ikke egentlig var funksjonelt som et gardin eller brukbart for noen andre på en veldedighetsauksjon, og derfor ble det senere sengegavlen vår . Og spikerhullene fra de rammene sitter fortsatt i stueveggen vår. Vi tetter dem en dag...

stueplanter lite lys

Side 37– Det er flere illustrasjoner gjennom hele boken fordi vi visste at vi ikke kunne utføre alle ideene som trengte en slags visuell (og utgiveren vår var enig i at det ville være fint å dele opp bildene litt). Utgiveren vår ba oss sende noen eksempler på illustrasjonsstiler vi likte, så jeg plukket ut noen fra en Real Simple-artikkel som vi elsket og håpet vi kunne finne noen lignende. De gjorde oss en bedre og fanget faktisk den samme illustratøren – Emma Kelly – og hun var fantastisk. Side 38– Dette var det første bildet vi tok for boken. Vi måtte rykke fordi den første dagen skulle være alle våre før-bilder av alle de forskjellige møblene vi holdt på å lage om, men en feilkommunikasjon gjorde at fotografen ikke hadde det riktige utstyret med seg for disse. Så vi gikk rett til å skyte noen allerede ferdige etterbilder. De røde bærene ble stjålet fra en busk på baksiden fordi vi ikke hadde planlagt å trenge blomster den dagen. Side 39– Vi har opprinnelig skutt dette uten Burger, og så hoppet han opp dit og vi likte det bedre med ham i den, så vi tok noen flere bilder og kalte det en wrap. Side 46– Vi lånte denne sofaen for dagen siden vi ikke kunne skyte den gigantiske delen vår like rent/enkelt. Vi hadde det bare noen timer med den, så vi skyndte oss å sette opp alt – inkludert å legge til et teppe og rammer som senere ble beskåret ut av de endelige bildene. D'oh!

Side 47– Det er Katie Bower sin gang. Siden dette ikke er din typiske hjemmebok som er tatt på tvers av flere eksklusive boliger (og det hele var en bok fra gressroten hjemme hos oss), var det noen konsepter vi ønsket å berøre, men som ikke kunne demonstrere i vårt eget hjem – som et prosjekt med trapper siden vi bor i en enetasjes ranch – så en håndfull rombilder i boken (som trappene på side 49 og Laylas kjøkken på 85 og inngangsdøren på side 309) er bilder som vi fikk tillatelse til å bruke for å demonstrere noen av prosjektene som vi ikke ønsket å forlate uten bilde. Side 55– Dette er et prosjekt som nesten ble skrinlagt. Mitt første forsøk var å sprutmale lykten og jeg tror jeg gikk litt over styr. Heldigvis hadde vi kjøpt en ekstra papirlykt slik at jeg kunne prøve den mer subtile akvarellmetoden som endte opp i boken...

Side 56– Vi har midlertidig hengt opp tapet (med tape, ikke lim) bare i en del av inngangspartiet for å få dette bildet og fjernet det raskt for å holde veggen fri som bakgrunn for andre bilder. Side 57– Tulipaner ble den uoffisielle blomsten i boka. Hver gang vi trengte litt liv ble vi dratt mot dem i matbutikken, så til slutt tenkte vi ikke engang to ganger. Det var bare å ta tak i tulipanene - uansett hvilken farge som ser sunnest ut! Side 59– Vi har så mange gamle postkort på eBay. Jeg var forelsket i dem og ville ikke ta dem ned (men selvfølgelig måtte jeg det, ellers ville de snike seg inn på bilder eller husomvisninger før vi fikk lov til å slippe disse hemmelige prosjektene ut av posen). Side 61– Vi elsket hvordan dette prosjektet ble og la det faktisk i flere måneder, men det ble så vanskelig å skyte rundt det at vi endelig malte døren hvit igjen. Men jeg ville malt den helt igjen. Og husker du da sengen vår var like ved døren da? Så morsomt å se nå...

Side 62– Dette er en av mange farger som vi malte forskjellige vegger i lekerommet for en variert bakgrunn for prosjekter og bilder (ville ikke ha dem alle mot Moonshine spisestue og stuevegger, Fjærdrakt-gjesterommet og Sesam-kjøkkenet vårt). Og disse lesebrillene var fotoassistentens – vi forsøkte å bruke alt vi kunne for å style ting! Side 66– For å trekke denne spissen tapetserte vi en ekstra del av skumkjerne og teipet den midlertidig til taket. Alt måtte gå raskt opp og ned enda raskere så det ikke havnet i et nytt bokopptak eller i et skudd for bloggen som kunne gi bort noe.

Side 75– Å fotografere hva som helst på kjøkkenet vårt viste seg å være svært utfordrende på grunn av mangelen på naturlig lys. Så vi endte opp med å ta de fleste av disse bildene etter solnedgang siden vi uansett trengte kunstig lys.

ting å gjøre i nærheten av new orleans

Side 78– Trådkurven er et bruktbutikkfunn som Clara bruker som handlekurv for trematen på lekekjøkkenet hennes. Fungerer til ekte mat også! Side 88– Vi måtte ta opp makaronien på nytt etter å ha zoomet inn på filmen vår og skjønte at det var litt ris som gjemte seg i bunnen av vasen fra det forrige oppsettet. Sneuke små skurker. Side 89– John ga meg disse gule blomstene til Valentinsdagen, og jeg elsket dem så mye at jeg passet på at de snek seg inn i boken minst to ganger (de er også i bakgrunnen på side 239). Side 103– Vi kjøpte disse votiveholderne av glass på Target sammen med små stearinlys til å sette inn i dem, og rett før opptak skjønte vi at lysene var litt for fete til å gli inn i votiveholderne – så vi måtte gå tilbake for litt tynnere. Hvem hadde trodd at de ikke var standardstørrelser?! Jeg insisterte også på at vi skulle brenne veken på hvert stearinlys vi skjøt, akkurat siden de voksaktige, ubrente ser skumle ut for meg (som joggesko som er for hvite, haha). Side 105– Vi måtte photoshoppe noen Garfield-utstyr fra Johns barndomsromfotografi av opphavsrettslige årsaker. Side 107– Neglene mine er alltid malt mørke i boken fordi de var så skitne fra konstante prosjekter (jeg hadde så mye lim og maling under neglene at vi måtte male dem for å skjule rotet).

Side 108– Vi tok med gjestesengen vår inn i hjørnet av stuen der pulten vanligvis står siden det er mye lys der – som er der den bodde i noen dager. Burger var en fan.

Side 115– Vi prøvde å skjule meningsfulle ting på bilder når vi kunne, som gullsiraffkjedet som Clara elsker og mine favoritt quatrefoil øredobber. Side 119– Dette er nok et eksempel på at gjestesengen vår kommer seg rundt. Vi stakk den opp mot peisen i stuen (der Claras skrivebord vanligvis bor) og skjøt den der for et annet bakteppe. Må piffe opp, ikke sant? Den blokkerte faktisk gangveien, så mens den bodde der i noen dager krøp vi bare over den for å komme oss gjennom. Å ja, og det er Clara-favorittkosedyret Gee som debuterer som en seng.

Side 120– Fotografen Kip elsket Burger, så å ta disse Burger-bildene (det er minst ett i hvert kapittel) var en morsom pause fra alle rombildene. Vi skjøt ham på en helt hvit bakgrunn for å gjøre ham lettere å klippe ut senere, slik at han kunne gå gjennom sidene i boken. Mange godbiter var involvert. Side 121– Dette er en annen lys farge som vi malte en vegg i lekerommet bare for å legge til litt mer farge i bakgrunnen til visse prosjekter – det ble kalt Moroccan Spice og vi elsket det. Vi brukte en N som bokstav på hyllen til ære for mamma (Clara kaller henne Nonna).

Side 125– Kates originale etterbilde hadde en Buzz Lightyear og en R2D2 på hyllen, men vi måtte be henne ta det på nytt uten dem av opphavsrettslige årsaker. Hun var så søt og sendte et nytt skudd samme dag. Side 131– Dette er vår favoritt Burger-utskrift i boken. Det knekker oss hver gang vi ser ham sitte i den kurven. Torks for livet. Side 130– Det var en lysekrone over karet i den originale illustrasjonen, men siden det ikke skal kodes de fleste steder fikk vi illustratøren til å fjerne den. #codenerds Side 139– Ingen av badene våre var store nok til å ta bilder på, så vi tok faktisk dette bokbildet i lekerommet. Vi plasserte en toaletttopp på en provisorisk hylle og beskjærte akkurat nok til å forfalske den. Ser ut som et skikkelig toalett i boken, ikke sant?

Side 148– Som et subtilt rop til Johns foreldre (Tom og Kathy) laget vi disse lerretene med initialene deres og ga dem senere i gave som takk for at de så Clara under så mye opptak. Side 156– Alt vi skrev på kalenderen hadde en viss betydning (eks: møtet kl. 04.30 har vårt favorittnummer 43, og vi har også skrevet inn bursdagen til Clara og en veterinær, til ære for Burger). Vi stylet også pokker postholderen til venstre for kalenderen bare for å innse at når den først ble beskåret og lagt inn i oppsettet, så du dem ikke engang. Oops! Side 158– Vi visste ikke hva vi skulle skrive på esken, så John foreslo hemmeligheter. Det får oss til å le hver gang vi ser det. Side 159– Dette er nok en subtil Bower-shoutout (det er et bilde av Will og Clara i bollen). Side 174– Vi elsket muligheten til å involvere niesen vår Olivia (den gang 11) og nevøen Jake (den gang 13), så vi var psyket over at de var villige til å gjøre litt original kunst for oss. Her er de med sine øvingsark og sine siste arbeider som laget boken.

Side 180– Jeg malte opprinnelig dette prosjektet rødt, og John hatet det! Sa det så ut som et blodig åsted. Da kunne jeg ikke se blod heller, så jeg ventet på at det skulle tørke og malte det grønt på nytt.

beste hvit maling for stuen

Side 182– Vi brukte stoffet som vi strakte rundt lerretet på dette bildet som et Clara-stoff den neste måneden (februar). Også i stylingnyheter, hvis jeg kunne gjøre det igjen, ville jeg fjernet lampen fra høyre og flyttet den gule kunsten over en scotch til høyre og snudd den vertikalt for å balansere lampen til venstre. To lamper på den lille konsollen føles bare litt trang nå som jeg stirrer på bildet. Så der går du. #holderitreal

Side 186– Etter å ha hengt opp alle sommerfuglene laget av boksider, skjønte vi at den som fotografen fokuserte på hadde et ganske skittent ord midt i det... så vi rødmet kraftig og klippet en ny etter å ha lest hele siden for å være sikker på at den var mer PG. Side 190– Denne tuppen skulle være maling av en gammel korbel eller sconce, men så fant vi og ble så forelsket i den chippy korbelen at vi ikke kunne male den og endte opp med å la den være som den er (så spissen endret seg til å bli mer generelt for folk med vakre, chippy corbels som aldri bør males!). Side 196– Vi hadde gjort dette en gang for rundt seks år siden, og resultatene var forferdelige, så vi var nervøse for hvordan disse ville komme ut. John sier at den originale tegningen hans av meg så ut som Terminator siden han ga meg gigantiske solbriller og en super firkantet kjeve – så denne gangen ble han mye mer abstrakt. Jeg elsket den nye skissen hans fordi jeg handler om store fargerike øredobber. Perfekt. Side 214– Svart-hvitt-bildet i denne layouten er et veldig gammelt bilde av faren min og søsteren hans da de var barn. Og alle frimerkene til frimerkeslektstreet var under fra en lokal frimerkebutikk, selv om to er fra 1920-tallet! Det var en gave vi sendte til min frimerke-elskende far etter at vi tok den, og han elsker den. Side 218– Det manglet så mange rammer på rammeveggen under opptak siden vi ville brukt dem som rekvisitter osv. Så til høyre i bakgrunnen på denne sidens bilde var det ett bilde som faktisk manglet, så vi la til et i hullet takket være Photoshop.

Side 231– Vi trodde ikke at notatboken i bildet skulle være tom, så jeg skrev raskt bare å skrive ord så denne notatboken ikke er naken. Ord, ord, ord. Dette er rart. Side 232– Dette bildet så litt tørt og iscenesatt ut helt til jeg løp rundt i huset og samlet så mange fargerike innbundne bøker jeg kunne finne og stablet dem tilfeldig med et glass vann på toppen. Plutselig føltes det som et rom noen faktisk bodde i. Side 243– Vi hadde et spaltningsproblem i disse fremdriftsbildene, så jeg måtte faktisk bytte til noe med høyere hals. Mortifiserende. Og dette var et stoff som tidligere hadde vært en av Claras bakgrunn. Vi brukte baksiden av den fordi den var litt mer dempet og subtil på den måten. Side 248– Denne forgylte glasslampen var et prosjekt som jeg ikke trodde skulle bli bra (det første strøket var mer enn litt stripete) så noen flere strøk senere ble jeg utrolig lettet over at det ble så bra. Det eneste vonde er at vi på en eller annen måte glemte å ta et etterskudd av lampen! Heldigvis hadde vi tatt det med på et bilde for en alternativ omslagside som krevde at vi fotograferte mot et hvitt bakteppe. Vi er lei oss over at vi ikke ble penere etterpå, men jeg antar at det er bedre enn nei i det hele tatt!

Side 252– For å spare tid fullførte vi noen ganger et prosjekt og deretter halvveis fullførte et annet slik at vi kunne ta et pågående og et etterbilde raskt uten å få fotografen til å vente på at vi skulle fullføre prosjektet eller tilbakestille kameraet. I dette tilfellet tegnet vi faktisk på en hel pute og startet nettopp en annen å bruke som fremdriftsbilde.

Side 263– Selvfølgelig måtte Sue the Napkin bli med i boken, så her er hun. Jeg gjemte også en bunke med disse serviettene i barvognbildet på side 30. Og B-en på steinen er et rop til Burger. Side 270– Dette ble skutt på den rare lille bakgaten balkong som vi senere fjernet for å bygge dekket vårt . Side 273– Cupcakesene på kakefatet i dette bildet er lokalt ærverdige Ukrops cupcakes (de samme cupcakes som vi serverte i bryllupet vårt). Side 281– Vi malte taket i baderomskroken vår for dette bildet i boken, og det tok oss over fem måneder å endelig male det tilbake til hvitt (og vi delte det hele tiden ved et uhell på bloggen og deretter photoshoppet det tilbake til hvitt, så det var en stor lettelse å endelig male den på nytt). Side 283– Vi stensilerte bare et rektangel på 9' x 6' på den ene veggen i lekerommet (nok til at dette bildet ser legitimt ut), og det er der fortsatt akkurat nå. Jeg glemmer alltid at den er der til jeg åpner døren og ser et stort gammelt sjablongert rektangel som bare svever midt på veggen.

Side 286– Dette mønsteret var John sin idé. Han klippet malerbånd i små strimler og laget dette kurvvevemønsteret, og det ble kjempebra. Det tok lengre tid enn vi sannsynligvis burde ha brukt på et prosjekt på den tiden, men det var verdt det. Gå mannen.

gjør-det-selv taklysdeksel

Side 289– For dette prosjektet prøvde jeg egentlig å bruke en sjøvifte som sjablong, og den bombet. Den var for tynn, så sprayen la bare en stor klatt på putetrekket. Så jeg lot det tørke, snudde det og prøvde en gang til med blader på baksiden av putetrekket. Heldigvis fungerte det mye bedre! Side 291– Stolen og bordet i dette bildet er alle opp på liter maling som senere ble skåret ut. Alt så merkelig lavt ut og så bedre ut nærmere vinduskarmen. Så langveisfra så det ut som en gal stol og bord på malerstilter, men i boka ser det ganske fint ut, ikke sant? #booktrickoutofthebag Side 295– Vi ønsket virkelig at bildene i denne boken ikke bare skulle bli gjengitt fra siden vår – spesielt på prosjekter som vi tidligere har blogget om, men som vi ikke kunne forstå (som hvordan man maler trepanel eller en peis i murstein) ). Så vi bet i kulen og malte hjørnet på det flotte kjøkkenet vårt for dette bildet, og malte det deretter på nytt mindre enn 24 timer senere siden vi aktivt blogget om oppussingen av kjøkkenet på den tiden. Å og se de gamle gulvene før vi la korken i bokskuddet? Glemte alt om de!

Side 295 (igjen)– Dette er også skuddet vi prøvde å få da stakkars gamle Ramsey tok et dykk fra veggen og knuste i gulvet. Så opp gikk geviret (veldig veldig sikkert, denne gangen).

Side 300– Etter å ha tatt før-bildet for denne layouten, markerte vi plasseringen av hvert element på gulvet med malertape slik at vi visste hvor vi skulle plassere ting igjen etter å ha malt veggen. Så stilte vi ting opp igjen med tapen, fjernet tapen og tok etterbildet, så det eneste som endret seg var veggfargen – som vi faktisk malte (ingen photoshop her!). Side 302– Vi brukte murveggen i solrommet som bakteppe også, bare for å piffe opp. Det morsomme er at vi aldri la merke til hvor skjeve gulvflisene var der inne før vi så dette bildet! Ser du hvordan de fire under stolen ikke står på linje i hjørnene? Side 304– Vi var så forelsket i denne kommoden da vi så den i bruktbutikken at vi kjøpte den for våre egne penger (i stedet for det lille bokbudsjettet vi hadde til prosjekter) siden vi visste at vi ville beholde den! Nesten alle andre møbler blir auksjonert for veldedighet, ble gitt i gave til et mannskap eller et familiemedlem, eller returnert til giveren, men denne fyren blir! Vi deler snart hvor han ender... Side 311– Vi tok et etterbilde av matten på denne siden uten føttene våre i den, og den så ganske vanlig ut, så vi tenkte at la oss stikke føttene i skuddet! – Jeg tok på meg leopardskoene og alt var rett med verden. Det er også oppsettet som skapte bildet av oss som de til slutt brukte på omslaget (jeg byttet sko og de satte en drill inn i Johns hånd).

Side 312– Vi bar dette fuglebadet over hele gården for å finne den minst brune bakgrunnen vi kunne (det var februar, så ingenting så så varmt ut som det gjør om våren). Side 317– Å finne en vedplanter i januar er nesten umulig. Det endte med at vi måtte få en sendt fra en hagebutikk på vestkysten. Hvem visste at det ville ende opp som en slik jakt? Side 321– Ikke bekymre deg, dette er ikke adressen til vårt nåværende hus... det er faktisk vårt første hus! Vi gjorde det som en kjærlig liten hyllest. Det forvirret selvfølgelig naboene våre fordi det ikke ligner på vår nåværende adresse, så vi holdt det dekket med et stykke kartong på døren til vi tok det og bekreftet at bildet var sikkert sikkerhetskopiert. Så har vi bare skrellet det av siden det var et -dekal. Side 323-336– For å holde boka i lavest mulig pris, trengte vi at den ikke var lengre enn 336 sider, så det ble en stor skrekk når den endte opp med å bli en god del lengre enn det. Men i stedet for å følge prisøkningen, jobbet designeren og utgiveren vår sammen med oss ​​for å få ting ned, så en måte vi kondenserte ting på var å gjøre kildelisten på slutten av boken til en mindre skrifttype, som en indeks. Bom, det barberte av massevis av sider og vi var rett på 336 (etter et par andre designvalg inne for å kondensere ting også). Huff.

Og siden mer enn noen få av dere har spurt hvordan det var å se boken for første gang, har vi faktisk tatt den på video. Ikke bry deg om det forferdelige kameraarbeidet mitt (kameraet vårt lager denne høye støyen når vi zoomer, så vi trenger en ekstern mikrofon for å fikse det, derav all skravlingen min om å motstå trangen til å zoome inn).

Jeg tror vi begge var i sjokk. er det fortsatt, faktisk. Og når det gjelder det lille om å photoshoppe ut ermet til Clara, syntes redaktøren at en del av ermet hennes på armen bak hodet så rart ut rett ved siden av ansiktet hennes, så de photoshoppet det ut slik at profilen hennes var tydeligere. Det var noe vi aldri ville ha lagt merke til, men de hadde helt rett.

Men nok skravling. Det er her vi stråler på dataskjermen vår og takker våre heldige stjerner for at vi har dere... våre fantastiske, oppmuntrende og morsomme lesere. Det er ingen måte vi noen gang ville vært der vi er i dag uten deg, og vi ønsker ikke å ta et sekund av denne hvem-ville-tenke-reisen for gitt. Vi sa det på takkesiden på slutten av boken vår, og vi sier det her for deg også: dere gjør dagen vår hver dag. Tusen takk for at du tok denne vanvittige DIY-turen med oss. Vi elsker deg, på ekte.