Vel, Clara har offisielt gjort hele overgangen fra barneseng til seng. Vi forventet aldri at hun skulle sove i sengen sin så lenge(vi har vært klar med en stor jenteseng i over et år nå, siden mange av vennene hennes begynte å bytte på den gang), men denne jenta elsker å overraske oss og virkelig elsket sengen hennes. Og vi elsket at hun sov godt hele natten lang (selv etter å ha blitt pottetrent, klarte hun å holde det til morgenen). Så vi ønsket ikke å rocke båten for all vår skyld, og bestemte oss for å stole på legen vår da han sa la sovende barn ligge – hun vil gi deg beskjed når hun er klar.
Da hun begynte å taleke luri den store jentesengen hennes tok vi det som et tegn på at hun viste litt interesse. Og så fulgte noen ordentlige lur etter leke-lurene, og så ville hun prøve den store jentesengen sin ut i løpet av natten også, og dermed begynte overgangen. Nå er hun 100 % i sin store jenteseng (og har vært det den siste måneden eller så, og det er derfor vi endelig er sikre nok til å komme med matematiske utsagn som 100 %).
drage bursdagsfest
Vår største frykt for overgangen var at hun ville bruke den som en mulighet til å stå opp og leke om natten, eller vekke oss gale tidlig om morgenen – men hun har overrasket oss nok en gang og har gjort byttet veldig greit. Bortsett fra et par som reiser seg for å sette-et annet-kosedyr-i-sengen hendelser, har hun sovet gjennom natten og gjennom lur uten problemer.Vi er begeistret og ekstremt lettet.
Halvparten av meg kan ikke tro at hun var så glad for å sove i en barneseng så lenge, og den andre halvparten av meg kan ikke tro at hun nå sover på en stor dobbel madrass hver natt. Hvordan er hun ikke fortsatt et lite spedbarn i armene mine? Du blunker og de er alle voksne. Nei, jeg gråter ikke, det er bare støv i øyet mitt.
Det mest spennende med denne utviklingen er at vi endelig kunne flytte barnesengen ut av rommet hennes.Vi ventet omtrent en måned med å gjøre dette siden vi ikke ville at hun skulle føle at det ble revet bort fra henne i det øyeblikket hun var ferdig med å bruke det. Og mens vi flyttet den ut, fortalte vi henne hvordan den nå ville gi mer plass til morsomme ting.
Så her er det tomme mellomblikket som veggen var sportslig ...
... og her er hvordan det ser ut nå.
Jeg vet, jeg vet – vi sa å gi mer plass til moro, og så satte vi en kommode der. Men veggen der kommoden pleide å bo … vel, vi jobber med en komplett vegg for henne der. Pluss at Clara var så spent på at vi skulle henge fugleburene fra lekerommet hennes opp over kommoden hennes på det nye stedet (mellom de stripete lekekurvene, elglampen, lekebordet og -stolene, divanen og kunsthaugen som vi planlegger å henge, dette rommet blir til en fin blanding av ting fra barnehagen og lekerommet hennes).
Det føles likevel litt sparsomt, så jeg tror vi kanskje kan legge inn litt mer kunst eller legge noe i fugleburene (bunker med bånd? Clara er besatt av bånd i det siste...) så denne veggen er ikke ferdig, men jeg tror den begynner å trene. i riktig retning.
Når det gjelder hvordan vi hengte opp fugleburene, brukte vi bare hvite plantekroker i taket skrudd fast i ankere for å holde dem godt og godt der oppe. Og når det kommer til plasseringen deres, holdt John dem bare opp og jeg sto tilbake og sa der – nei der! – ok, akkurat der! og vi markerte flekkene i taket, hengte krokene og justerte deretter båndlengden på hver enkelt til vi likte opphengshøyden.
Selvfølgelig, under hele få-krokene-i-taket-delen av objektivet, var vår lille assistent glad i å leke med fugleburene. På et tidspunkt tok hun til og med begge opp og sa pustløst at jeg elsker å bære rundt på fuglebur. Jeg ville ha et bilde av det til deg, men vi lo begge så mye at vi ikke kunne se rett. Men jeg fikk denne litt før det øyeblikket...
Oh, og dette kan arkiveres under små detaljer, men den bollen på kommoden full av blokker har alltid plaget meg, for mens toppen av den var helt blank og rød (det var opprinnelig bare en hvit bolle fra Ikea som jeg spraymalte for et bokprosjekt ), bunnen var helt flekkete og halvsprøytet ... noe som ALDRI ville ha plaget meg hvis den ikke var synlig, men siden den har buede sider, kunne du tydelig se den rotete underbuksen (rull to bilder opp for å se hva jeg mener) . Så jeg gjorde endelig noe jeg har tenkt å gjøre for alltid, og malte bunnen i en kontrastfarge.
veggdekor på badet
Det tok meg bare tjue minutter, og jeg aner ikke hvorfor jeg ventet så lenge. Når det gjelder hvordan jeg fikk det gjort, gned jeg bunnen av bollen med flytende deglosser, bare for å få den malingsklar. Deretter brukte jeg en liten pensel og en prøvegryte med maling som vi har hatt rundt i evigheter (Embellished Blue by Behr) for å belegge bunnen av bollen. Den lille børsten og den tynne påføringen fikk meg gjennom den uten drypp på fronten, og etter to strøk og litt tørketid var den klar til å rocke ut på kommoden igjen.
Her er den siden av rommet fra døråpningen nå. Og ser du de krokene på siden av kommoden? De pleide å holde de våte posene til tøybleiene våre, men jeg spente opp to bånd for å holde hårspenner til Clara. Hun liker å knipse dem av og på, så det er liksom en morsom ny aktivitet for henne. Så morsom jente.
Apropos morsomt, det er morsomt hvordan du kan bli så vant til å snu hjørnet og se dette...
… og plutselig er den ikke der lenger.
Men den mest spennende veggen i rommet er fortsatt i gang (du kan se hjørnene til noen få elementer som vi har lagt til blandingen til høyre for dette rombildet). Jeg har fortsatt noen ting å male/henge/bore, men vi håper å få alt gjort og fotografert for dere på torsdag.
snøbundet versus rent hvitt
Inntil da vil jeg gjerne høre om andres opplevelser med å bytte barneseng. Var barna dine superunge og klatret opp av sengen? Kommer Clara til å havne i Guinness Book of World Records for Longest Holdout? Ligger sønnen eller datteren din i en småbarnsseng, eller byttet de rett til en madrass i to størrelser? Det er utrolig hvordan barna beveger seg i forskjellige tempo for ting som å gå, snakke og sove i sengen (Clara var en veldig tidligprater, men var ikke interessert i å gå på en stund – og likte absolutt sengen hennes mer enn de fleste). Jeg elsker at de alle beveger seg i sitt eget lille tempo.
Psst- Vi prater om babynavn (og hva bollen ville ha hett hvis han var en hun) over på Young House Life .
