Ja, vi har gravd. Og armene mine er såre. Men de ser ikke ut som Madonnas ennå, så det kunne ikke vært så ille. Vi har fortsatt massevis av ting å gjøre utenfor, så dette er en av de tingene det vil ta årevis, og ikke en ta-da-her-er-etter-på-slutt-av-den- post ting, men det er fint å fokusere på ett lite område om gangen for å unngå å bli overveldet (i fjor kvistet opp magnoliaen , transplanterte/fjernet mye av buskene , og malte ytterdøra ). Og for denne delen av Petersiks Vs. Ville taklet vi det triste lille hagebedet til høyre for verandaen:
Hvis du ser nøye etter, vil du se det som ser ut som en rektangulær terrasse i murstein på høyre halvdel av hagebedet, som hindrer oss i å plante noe der. Men av hensyn til balanse, funksjon og fortauskantsappell måtte det gå.
Så $herdog tok på spaden:
beste innendørsplante med lite lys
Mursteinen var ikke mørtel sammen eller noe, så det var lett nok å grave en ut og frigjøre neste murstein, en etter en. Det var ikke akkurat raskt arbeid eller lett arbeid (jeg må ha båret 100 klosser for å lage en pen haug ved siden av carporten), men det var fint å begynne å rydde opp. Når det gjelder hva vi skal gjøre med disse klossene, vil vi enten bruke dem et annet sted langs linjen eller liste dem opp. Vi holder deg oppdatert.
I mellomtiden begynte John å grave opp liriope på siden av hagebedet rett ved siden av verandaen mens Clara lekte med alle vennene hennes i nærheten. Nei, hun har ikke usynlige venner, jenta elsker faktisk ormer. Hun elsker å snakke med dem, vinke til dem og huke seg ned for å se dem vrikke. Det er rart, men likevel morsomt og bedårende. Hver gang John eller jeg fant dem mens vi gravde, satte vi dem forsiktig foran Clara, slik at hun kunne se dem etter hvert (på dette tidspunktet hadde vi begge på oss hansker, vel å merke, $herdog palmer ikke ormer).
Liriope var et beist. Sjekk ut denne torvlignende røtter som han gravde opp i en stripe:
Så fant vi det vi trodde var mor til alle ormer, men som faktisk var en liten hageslange. Så slangevarsling – ikke scroll ned og se på Johns komiske uttrykk hvis du har mareritt om disse gutta. Selv om du skal se en slange, er denne ganske liten. John smilte og jeg sa, se redd ut, så han ga meg en av disse:
Etter omtrent fire timer hadde vi den lille 13 x 7'-sonen vår fjernet og klar for litt faktisk planteliv (den ser alltid mindre bred ut på bilder av en eller annen grunn - sannsynligvis fordi jeg ikke akkurat kan ta luftbilder på 5'2' og alt).
ting for barn å gjøre i charleston sc
Det tok oss en stund med å lete rundt i en haug med barnehager og steder som Home Depot for å finne to ting til å legge til i denne delvis skyggefulle hagen med otto luyken laurbærene vi plantet her . Vi går vanligvis for en gruppe med det samme (eller prøver i det minste å gjenta noen ting), men vi ble forelsket i ideen om en fjæraktig liten lønn og en søt, hvitblomstkledd busk (som vi også plantet rundt vårt første huss omkrets) så vi bare gikk for det.
Vi så på noen røde lønner, men trodde de ville blande seg inn i den røde mursteinen for mye (og noen ville bli for store). Men denne fjærgrønne (et virdis blondeblad) hadde oss på hei. Det er en liten dvergversjon som er flott for en 7 fot dyp seng foran et hus (den blir bare 6 fot høy, og anbefales ofte for et huss omkrets siden den har en liten rotbase og lett kan trimmes hvis den blir overfylt huset). Vi plantet den nesten 4 fot fra huset, så selv om den ser mer trang ut på bildene, er det mye plass for ham å fylle ut.
Den lille blomsterdekkede busken i midten er en dverg Pieris Japonica Variagated, som bare blir 2 fot høy og 2 fot bred (så den blir bare rundt 6 tommer bredere på alle sider). Den er dekket av hvite blomster om våren og er en ganske bladrik busk resten av tiden. Den fungerer også i delvis skygge som lønnen, så det føltes bare som de var ment å være. Og de har begge ett års garanti, så vi har store forhåpninger for deres overlevelse.
Så ja, det er mange regler for hagearbeid (som grupper en haug med samme type planter, gjentatt tre eller fem ganger siden oddetall er bra), men til slutt var våre to regler: 1) velg planter du elsker – nei plassholdere tillatt og 2) sørg for at de er riktige for stedet og at du planter dem med anbefalt plass rundt dem og sol på dem – slik at du ikke ender opp med å gråte over døde planter eller måtte grave dem opp til plassere dem mer gjennomtenkt
Vi husket at vi gjorde litt hagearbeid i bakgården i vårt første hus, og de første årene kjøpte vi bare det som var billigst eller virket som en rask løsning i stedet for å virkelig tenke gjennom ting og holde ut ting vi elsket. Og enten endte det opp med å dø fordi det var feil for stedet vi la det eller så endte vi opp med å ønske at vi hadde brukt pengene/tiden på noe vi faktisk likte litt mer. Så vi lærte leksjonen vår og kurset ble korrigert akkurat i tide til gjøre om forgården der , som vi virkelig elsket. Men tilbake til planteprosjektet vårt. Vi gravde inn det nye treet og busken vår etter instruksjonene på etiketten (les dem! de hjelper deg å vite hvordan du skal plassere dem, hvor stort hullet skal lages, hvordan bryte opp røttene, hva du skal legge til i jorda, hvordan ofte til vann osv.).
Og apropos mellomrom, vi planla opprinnelig å sette to ettårige planter foran mens vi venter på at ting skal fylles ut (alt vil vokse en fot eller to over tid, men takket være riktig avstand bør det ikke bli sprøtt/overfylt). Men mens vi var i barnehagen så vi disse rimelige staudene kalt Garden Variagated Dead Nettle. De blir bare 6-8 tommer brede og høye, så de vil ikke overvelde den lille hagen vår - og de skal være enkle å grave opp nedover linjen hvis ting fyller seg og vi heller vil flytte dem et annet sted. Det flotte med disse små lilla blomstrende gutta er at de blomstrer om våren og sommeren år etter år (i stedet for bare i ett år og dør som ettårige). Og de fungerer godt i delvis skygge. Hei!
Når de var plantet og alt var multet for å holde ugresset unna (og holde det fint og fuktig mellom vanningene), var vi veldig fornøyde med den lille sidehagen vår.
Og nå for noen plante-smakfulle detaljbilder. Ingen allergimedisiner nødvendig:
Jøss, de er søte. Alt fortalt tok det oss sannsynligvis rundt syv timer totalt (noen ganger gjort med Clara og ormevennene hennes i nærheten og noen ganger mens hun sov) å gå fra rå og bar...
… til dette ikke-vokst-i-ennå-men-mye-bedre resultatet. Men vi håper disse gutta vil fylle på litt mer og bo her de neste tiårene, bare gjøre sitt. Så litt arbeid i forkant vil forhåpentligvis lønne seg. Vi holder deg oppdatert!
Det er morsomt hvor mye mindre dette plantebedet ser ut på bildene. Ser det ikke 4 fot dypt ut i disse bildene eller noe? I mellomtiden er alle plantene på baksiden nesten fire fot fra huset, og hele bedet er 13 fot bredt og 7 fot dypt. Oh, og her er et tips vi lærte i vårt siste hus av en mestergartner: det er alltid lurt å plassere ting litt lenger ut fra takoverhenget slik at røttene ikke roter med fundamentet ditt, så avrenning ikke oversvømmer de nye plantene dine, og så får de litt sol i stedet for alltid å være i skyggen av forteltet.
Nå er planen å angripe hagen på den andre siden av verandaen mens Clara er der ute og hvisker wooooorms? hvor går ormene? Vi begynner også å planlegge vårt store dekkprosjekt (vi kalte inn Miss Utility for å forsikre oss om at det ikke er noe farlig i bakken, og så må vi få tillatelse). Så det er på planen sammen med å gjøre ferdig badet vårt og forhåpentligvis takle flere Dude Get On That Everything-ting. Ah, vår. Det svikter aldri å få oss begeistret for å hoppe fra prosjekt til prosjekt, påskehare-stil. Apropos det, hva gjorde dere i helgen? Vi fikk se en gjeng av familien vår (inkludert Claras yngste kusine Ben som bare er seks måneder gammel) og hadde en fantastisk gammel tid. Mye å være takknemlig for. Vi skylder deg et Young House Life-innlegg om det snart. Håper dere hadde den perfekte blandingen av familie, mat og DIY-moro.
god luftrenser
