Vi snek oss til stranden over Memorial Day-helgen for å tilbringe litt tid med Johns familie (ved deres fantastiske strandhus nær Bethany Beach, Delaware), så vi tenkte at vi skulle dele våre husrelaterte eventyr. For en stund tilbake anbefalte en leser (takk Ann!) å sjekke ut Den gamle skjermdøren i Lewes (ca. 30 minutter fra Bethany), så vi tok en kjøretur dit og det var den søteste lille byen (som kan skryte av at det var den første byen i den første staten). Her er forsiden av butikken:
Den er ikke veldig stor inni, men det er en samling av veldig morsomme gamle ting (blandet med noen nye ting for å holde ting interessant).
Og Clara elsker sykler. Vel, hun elsker mange ting (birdies, andkyser, hunder, kattunger, biler, blokker, den utstoppede sjiraffen hennes som hun kjærlig kalte Gee, osv.), så det var ingen overraskelse for oss at hun satte inn denne kule trehjulssykkelen i metall så snart hun så det.
Så som typiske foreldre uten viljestyrke kjøpte vi den til kontoret vårt (siden den egentlig ikke er ment for ridning, men den er morsom å se på og vi er alle der hele tiden). Ved tretti bønner var det ikke akkurat gratis, men vi liker å plukke opp en eller to husting når vi reiser (på den måten har de et ferieminne knyttet til seg, noe som ser ut til å gjøre dem mer spesielle). Her er noen bedre bilder vi tok av den i Richmond i går:
Vi har ikke et spesifikt sted for det på kontoret ennå, men vi regner med at når vi legger til mer lagringsplass og skap, vil det se ganske søtt ut der inne. Selvfølgelig, ikke før vi hadde lagt kjøpet i bilen, så vi på hverandre og innså samtidig at det minnet oss litt om den skumle trehjulssykkelen fra Saw-filmene:
Så selv om det burde gi oss heebie-jeebies får det oss til å le (og dermed elske det litt mer). Ah tilfeldig quirkiness - må ha noe av det for å gjøre et hus til et hjem.
Men tilbake til vårt besøk til The Old Screen Door. Jeg var også hodestups forelsket i denne lille utendørsstolen (den var den best forvitrede grå fargen), men for (som ikke er dårlig, vi er bare billige) bestemte vi oss for å la den være der for neste baby å nyte .
Så kjørte vi over til sentrum av Lewes, som er en nydelig allé full av butikker og godsaker (som en butikk som heter Cake Bar). Clara hadde en ball i Kids Ketch (en lekebutikk fullpakket med morsomme ting). Her ser hun på monstersamlingen som hang fra en klessnor over inngangspartiet:
Hun likte spesielt en liten grønn dukke som heter Groody. La oss bare si at Groody's tag tok knekken på oss (hvis du ikke kan lese den, står det: Groody er et ganske avslappet, omgjengelig, energisk, stresset, humørfylt grusomt rot! Aaaaaahhhhh! Har jeg nettopp lukket den døren? Det var et spøkelse! Sendte jeg den e-posten til feil person!!??? Du skjønner bildet. Hvis du er villig til å hjelpe ham på hans søken etter indre fred, vil han hjelpe deg på din søken etter hvilken sak du har. Men hans første ).
Morsomt. Å, og husker du smekkarmbånd? Jeg hadde på meg en som en scrunchy på barneskolen. Å ja, det var jeg at kul. Uansett, de hadde armbåndsklokker som brakte meg tilbake.
planter innendørs lite lys
Men vi dro uten Groody eller armbåndsur (noen ganger er det bare gøy å shoppe i vinduet og bruke noen få dollar på iskrem mens du går rundt). Åh og apropos vindusshopping, jeg spionerte denne søte lille griseplanteren gjennom vinduet til en blomsterbutikk. Helt min idé om en god tid. Med ordene til A.C. Slater, oink, oink babe.<– audio clip here
Et av de morsomste stedene vi stakk innom var denne lille bakgaten merket Antique Mall:
Inni var noen av de mest fantastiske samlingene av kule ting jeg har sett på en stund. Som disse ganske overdimensjonerte kvikksølvglassfinial-lignende aksentene og det morsomme antikke koøyespeilet i bronse:
Og denne sinnssyke til membranen (vel, til min i det minste) trehesten. Han var 250 dollar fast, så jeg klemte ham og gikk videre. Ikke uten å fortelle ham at jeg elsket ham først (se, han fikk meg til å bli gal).
Jeg ble også forelsket i dette fantastiske trykket om Kalamari (til over 200 dollar måtte jeg gå glipp av det, men jeg dagdrømmer fortsatt om det i minst tjue minutter om dagen):
Og denne tinnhvaltingen var, med jenta mi Bethenny Frakels ord, amazeballs. Det er vanskelig å forklare, men du kan rokke hvalen frem og tilbake og munnen åpnet og lukket seg og øyet beveget seg fra venstre til høyre. Kort sagt, han var kulere enn snapsarmbåndet mitt scrunchy.
Og så var det disse kurvene. Jeg elsket hvor tett de var nestet (hele settet var veldig dyrt, men de solgte dem også enkeltvis).
Hva fikk vi? Vel, rett da vi skulle forlate la vi merke til et lite stativ med jernfugler og havskilpadder for per pop. Og du husker kanskje at jeg har en ting for havskilpadder takket være vår flyttedagopplevelse og et bestemt halskjede fra Cougartown (mer om det her ). Så vi bestemte oss for å ta med oss denne lille fyren hjem.
Så det totale beløpet vi brukte for dagen var rundt (inkludert sykkelen vår på , havskilpadden vår på og litt is å nyte mens vi rusler rundt i Lewes). Det var en god dag. Å og det var så søte hus også. Som denne med ikke én, men to gigantiske betonghunder foran (vi kjørte så jeg fanget bare én):
Og dette innbydende lille strandpalasset med skarpe hvite detaljer og et stakittgjerde:
Og denne fyren komplett med gargoyler som vokter hortensiaene:
Selvfølgelig hadde vi også vår del av familietid og strandhindring. Her er en liten bit av det til alle dere Clara-elskende folk (hei mamma):
Oh, og jeg leste mange Bossypants høyt for John (han er sjåføren for bilturene våre, så jeg har ansvaret for underholdningen mens Clara og Burger har ansvaret for å sove), og vi syntes begge det var morsomt. Så jeg antar at jeg skal fylle ut der Oprahs bokklubb slapp og anbefale den.
Det var alt hun skrev. Hva gjorde dere til Memorial Day? Noen andre strandturer eller vindusshopping-utflukter? Noen andre som brukte et gjenbrukt trykk-armbånd som en scrunchy?
Psst- Creepy saw tricycle-bilde herfra.
Psssst- Vi annonserte denne ukens giveaway-vinner. Klikk her for å se om det er deg.
