Nå som vi er ferdige med den store makeoveren på badet det er barnehagetid, baby. Ordspill ment. Det triste er at vi elsker det tredje soverommet vårt, så tanken om at det på en eller annen måte må forsvinne for å gi plass bønnen er litt bittersøt.
Selvfølgelig er vi over månen for å møte den lille jenta vår i mai og gleder oss til å begynne å piske opp den perfekte barnehagen for å ønske henne velkommen til Casa Petersik. Vi er bare bruk-det-du-har slags mennesker, så ideen om plutselig å ha en divan, bord, stol, teppe og ottoman uten et lykkelig hjem fikk oss til å snuble i en god halvtime eller så.
Så kanaliserte vi Tim Gunn (se for oss å ta på oss make-it-work-hattene) og fikk idédugnad.
Heldigvis hadde vi allerede tenkt å flytte vårt tredje soveroms lille innpakningspapir/brevskrivebord ned til kjelleren for den store makeoveren for noen måneder tilbake (sammen med stolen og en andre stol som vi hadde oppbevart i skapet helt siden vi byttet ut to av spisestuestolene våre til en benk ).
Men hva med dagsengen? Med mindre vi var villige til å gi avkall på en barneseng (uh, ikke et alternativ) måtte den finne et nytt sted å bo siden barnehagen er det desidert minste rommet i huset vårt (bortsett fra badene hvis de teller). Heldigvis dukket solrommet raskt opp. Klart vi allerede har en helt koselig daybed der inne som vi slapper av stort sett på fra vår til høst. Men hvorfor ikke ta med en annen for dobbelt så moro? Det var ganske mye vår tankeprosess. Og etter litt grynting og grynting hadde vi det på plass (ikke bekymre deg, John gjorde alle de tunge løftene mens jeg spilte rollen som veileder).
king size-seng for lite rom
Og det så ikke halvt dårlig ut. Faktisk fikk det oss til å ønske det var litt varmere ute, slik at vi både kunne finne oss til rette med noen gode bøker og offisielt bruke dem begge til god bruk.
Og en slags overraskende oppdagelse var at vi ikke brydde oss så mye om den mørkere tretonen på den nye daybeden ved siden av den eksisterende hvite som vi trodde vi ville gjort (sannsynligvis takket være alle de oljegnidde skyvedørsrammene i bronse som bringe en lignende tone til rommet). Vi planlegger fortsatt å male det hvitt for litt mer balanse (vi liker ideen om at daybedene har samme farge, men forskjellige stiler med komplementære, men ikke identiske sengetøy og puter for å unngå fullstendig matchende overbelastning).
Og når vi snakker om puter, vi holdt mange av de samme som var på den i det tredje soverommet og kastet et havregrynfarget teppe over madrassen for å hjelpe den til å passe rett inn med den eksisterende divanen med lignende tilbehør. Vi liker det rolige og lagdelte utseendet, men tror også å legge til noen kraftige puter på begge divanene virkelig vil vekke rommet til våren, så følg med på det om noen måneder...
hvordan får du tre til å se gammelt ut
Sannsynligvis det beste med å plassere daybeden langs veggen der vi tidligere bare hadde en liten teakstol og et sidebord, er at det gir den beste utsikten over vår private bakgård (siden den andre daybeden vender inn mot huset). Og vi kan ta imot mange flere mennesker i solrommet nå som vi byttet ut en teakstol for en hel divan. Jeg lukter at en spillekveld kommer...
Vi er definitivt glade for å ha funnet et lite midlertidig sted for divanen å bo før den potensielt går tilbake inn i barnehagen-som ble-stor-jente-rommet om noen år (vi har hørt fra mer enn noen få venner og familie medlemmer som dagsenger lager flotte store jentesenger når barnesengen ikke lenger er nødvendig). Selv om vi kan se solromsovernatting i fremtiden når mer enn én gutt kommer, så hvem vet. Det kan bare bli liggende på lang sikt. Jeg tror bare tiden vil vise...
Deretter hadde vi det tredje soveromsteppet å forholde oss til. Siden det er jute, tenkte vi at vi ville ha noe mykere som et mykt ullteppe under føttene til den lille. Så den trengte definitivt et nytt hjem. Men hvor? Vel, det er det faktisk nøyaktig samme teppe som vi har på kjøkkenet (vi elsket det så mye at vi fikk det to ganger).
Så ideen om å rulle den ekstra opp og gjemme den bak persiennene over vaskekroken vår virket ikke som den verste planen i verden. Hvis vi noen gang har en spaghetti-saus eller en druejuice-hendelse på kjøkkenet, vil vi ha en ekstra ekorn i det stort sett tomme oppbevaringsområdet ovenfor vaskemaskinen og tørketrommelen vår (helt siden vi ble ferdige den store kjeller-makeoveren rotet i huset vårt har blitt radikalt redusert- woot woot).
Så var det på tide å gruble over et nytt sted for ottomanen. Og etter litt omtanke fant vi ut at det faktisk ville komme godt med hvis det ble liggende i barnehagen (for lekeoppbevaring, å sette opp føttene når jeg ammer, osv.). Så vår lille vevde venn får bli – i hvert fall foreløpig – sammen med den asymmetriske fotokollasjen på veggen. Vi kan bytte ut noen av de innrammede elementene for litt morsom babyfokusert kunst (med kraftfulle farger for å jobbe med det nye fargeskjemaet som ennå ikke skal avsløres), men for det meste tror vi at veggen av rammer vil skape et flott lite stimulerende fokuspunkt for beanetten (selvfølgelig vil den være utenfor rekkevidde i mange år, og når hun først er høyere og mer mobil vil vi feste dem alle sikkert til veggen eller flytte dem helt hvis vi noen gang tror de utgjør en fare).
Så det var slik vi klarte å rydde ut barnehagen uten å samle en kirkegård full av triste fordrevne møbler.
Og det er ikke noe mer lovende enn et bart rom som bare venter på å bli forvandlet. Det kom absolutt godt med da vi malte veggene (og taket!) på nytt i helgen. Så følg med for disse detaljene...
Hva med dere? Hva har alle dere nybakte mødre og fedre gjort med møbler i et gammelt rom for å gjøre plass til babyen? Har du stolt på Craigslist? Tilpasset den for barnehagen? Legge den på lager? Flyttet den til andre rom rundt i huset? Hva med alle dere som ikke har babyer som konverterte ett rom til noe helt annet (soverom til bibliotek, hule til hjemmekontor osv.)? Fortell meg mer.
