Gardiner. Vi trenger dem til soverommet vårt. Tross alt har vi litt god fart i dette rommet, og vi gleder oss til å få mer farge der inne (unnskyld dette bildet tatt før speilet ble hvit ):
Etter å ha diskutert ting som en dyp blå eller en skinnende sølvfarge, ble vi enige om at vi ønsket å gjøre DIY noen gardiner (ved å bruke denne metoden ) som fikk frem de gyllengrønne bladene på vår nye dyne. Vi ble også enige om at vi ikke ville gjøre noe for mønstret fordi det bare ville konkurrere med det store trykket på sengen (og det er et soverom, så vi vil at det skal føles litt avslappende i stedet for energisk/cray-zay) . Så med en farge i hodet (og noen få lignende malingsprøver for referanse i Sherrys veske) begynte vi jakten på et vanlig eller subtilt mønstret gardinalternativ i den grønngullfargen.
Og gutt var det en jakt (mange jaktreferanser i dag, tydeligvis).
Jeg skal spare deg for en butikk-for-butikk play-by-play, men i utgangspunktet hvis det solgte stoff og det var i Richmond, dro vi dit. Sannsynligvis to ganger. Det var delvis vår feil for at vi var naivt håpefulle den første dagen med jakt (ja, det var et flerdagers oppdrag). Etter å ha omgått mange alternativer i frykt for ikke å være interessant nok, – eller ikke være den perfekte fargen eller den riktige prisen – fanget vi en søt stoffprøve da den siste butikken stengte som vi slo opp den kvelden (U-Fab for alle lokalbefolkningen som lurer på hvor det kom fra). På den måten ville vi i det minste ikke komme tomhendte hjem.
Bedømmelse: det var for kalk og ikke gull nok personlig. Ikke at vi ønsket at det skulle være en perfekt match (vi foretrekker faktisk litt subtil variasjon, slik at det ikke ser for Stepford Wives perfekt ut), men denne fyren følte ikke engang at han hørte hjemme i familien. Vi skjønte også at selv et lite mønster sannsynligvis var for mye for dynen vår å håndtere (så snart vi la stoffrester på sengen følte vi oss nervøse og skravlete – ikke akkurat den rolige, glatte stemningen vi går for) . Noe som var litt trist, for du vet at vi elsker et godt geometrisk trykk. Og vi har ikke noe imot blande og matche trykk og mønstre når de kan sameksistere litt lettere.
Så på dag to overkompenserte vi og tok hjem prøver av alt som hadde en liten sjanse til å fungere. Du vet egentlig aldri før du får ting i ditt eget rom uansett (butikkbelysning er så annerledes enn ekte husbelysning).
Fra denne gjengen trakk vi ut våre to sterkeste utfordrere. Den ene var en tykk lin-utseende fargeprøve (til venstre) og den andre var en fyr med rik følelse av semsket skinn (til høyre).
Vi ble revet mellom de to... helt til vi teipet dem på veggen. Det var en game changer. Vi regnet med å dømme dem på veggen og i belysningen de ville få hver dag var den eneste sanne måten å ta en avgjørelse på (siden lyset spretter av ting som er flatt på en seng annerledes enn ting som henger vertikalt på veggen). Og se hva som skjedde:
De ble helt brune på oss! Gutten var en god samtale med hele veggteipingen. Plutselig så begge to mye mørkere og mye mindre grønngull ut enn de gjorde da de solte seg rett under taklyset på sengen. Vi skjønte raskt at begge ville tynge rommet mer enn vi ønsket, og det var slik vi tok fatt på dag tre av jakten – som ville inkludere å gå til en butikk som vi tankeløst savnet på dag én: Hancock Fabrics. Noen ganger hopper vi over kjedene til fordel for de morsomme lokale gutta, men vi er glade for at vi ga Hancock en sjanse. Det er her vi fant denne glade lille fargeprøven:
Jeg vet, stor puss. Men siden vi var på nippet til å gi helt opp, var det et stort hopp for oss. Han var nær dynetrekket, men litt grønnere og muntre – bare litt mer avokado enn gyllen. Ingen mønster, bare en subtil ribbe – men den halvtunge følelsen av stoffet (som min kone beskriver som bomullsand-aktig for de som vet hva det betyr og ikke synes det høres ut som en tegneseriefigur eller en rett på Top Chef ). Å, og vi glemmer å nevne de beste nyhetene ennå, siden Hancock hadde 50 % rabatt på salg (cha-ching), var det faktisk den billigste fargeprøven vi hadde sett på alle tre dagene av vår lille stoffhamstringsekspedisjon, som ringte inn kl. ,49/yard. Så selv om det måtte gå til to Hancock Fabric-steder for å finne nok yardage (totalt 12,5 yards – som skulle dekke både vinduer og et skappanel), var vi begeistret over å komme hjem med det. Og vi gleder oss til å få tilbake følelsen i baken etter alt som har kjørt rundt. Seriøst, tre hurra for Clara for å være en så fantastisk bilsete-elskerlurebaby. Her er byttet vårt etter det siste stoffet:
trim hvit
Nå må vi bare komme oss rundt for å kutte, felle og henge dem (legg merke til at vi tok tak i stenger og ringklips for rundt totalt fra Target – jeg tror det var en gang på dag to). Ut fra tingenes utseende så langt, kommer disse gardinene og dynen vår til å bli raske venner.
Og ikke bry deg om de rynkene i dynen. Det betyr bare at den er godt elsket.
Psst- Ta en titt på våre søte niese og nevøer (i det minste profilene deres) og se hvordan vi fikk Johns foreldre til med tåkete øyne her på Babycenter .
