Når vi maler snakker vi om alle slags rare ting som vi sannsynligvis ellers ikke ville fått til. Og mens maling av soverommet vi kom til temaet navn som foreldrene våre nesten ga oss. Skjønn dette. Moren min ville kalle meg Gina. Vi ville vært John & Gina. Det fikk oss til å grine. Ikke sikker på om det er en ting som må være der. Uansett, Johns fars valg av navn tar kaken. Han ønsket å navngi John... vent på det... Lars.
Lars Petersik.
Hvor morsomt er det? Hvis jeg hadde sett den høye, skitne blonde John på jobb og spurt en kollega, hvem er det? og hørte dem svare med at det er Lars Petersik, han er en kontoansvarlig. La oss bare si at jeg hadde vært helt niiiiice å meeeeeeeet deg Laaaaars med den overuttalte-fordi-jeg-er-ikke-sikker på at du er flink til å tyde-super-speedy-NY-snakkere. Den samme langvarige leveringen jeg bruker med min bestemor som kun snakker italiensk. Det ville vært hysterisk. John ville sannsynligvis aldri ha latt meg leve det ned. Eller spurte meg om å gifte meg med ham et år senere.
Men det er ikke alt. Tilsynelatende ønsket Johns far også å navngi John Vector. Fordi han likte matematikk. Hvordan jeg var i stand til å fortsette å male med lattertårer som strømmet nedover ansiktet mitt er over meg. Så det fikk oss til å lure på hva dere nesten het. Kom igjen... noen der ute kan slå Vector og Lars, ikke sant?
