Hvem elsker ikke 1909 ord om å søke etter et spisebord? Her går vi.
Vi har vært på en stor rundbordsjakt stort sett siden vi første gang satte vår fot i huset vårt. Se, så snart vi gikk inn i den lille, formelle spisestuen den skjebnesvangre natten på senhøsten 2010 mens vi var på husjakt, sa John at dette rommet skulle være kontoret – og vi kan legge til franske dører for deg. Solgt.
Siden vi har en ganske stor familie (det er minst 12 av oss når vi samles til bursdager og til og med uformelle filmkvelder eller spaghettimiddager), visste vi at rommet aldri ville romme et bord som er stort nok for mer enn rundt seks personer (som er det vi hadde i vårt siste hus, og det var bare ikke nok). Sakte etter mye planlegging og skissering ogkranglerlidenskapelige diskusjoner vi bestemte oss for at det ville være kjempebra å banke en stor 5+ fots åpning i veggen mellom kjøkkenet og den tidligere stuen og gjøre det rommet om til en uformell spisestue/bibliotek utenfor en fin definert entré utenfor døren. Her er det originale husets planløsning (se på rommet merket Living Room):
Og her er en grov fremtidig planløsning for referanse (se nå på rommet merket Dining Room):
Merk: Klikk her for mye mer informasjon om planløsning og svar på alle mulige spørsmål du måtte ha i kommentarfeltet.
Oh, og her er et bilde av den fremtidige spisestuen slik den ser ut nå (bare tålmodig venter på et bord):
veggmaleri veggmaleri ideer
Jeg står midt i rommet, så her er et eldre bilde før vi piffet opp de innebygde for å vise mer av plassen (veggen til venstre er der vi går gjennom til kjøkkenet og lager en gigantisk 6 ' bred døråpning):
Og her er et bilde av den andre siden av rommet (hvor vi legger til en fin definert inngang slik at det ikke føles som om du går inn i en spisestue):
Men tilbake til spisebordsjakten. Lang historiekortlenge, det rommet er bare mye mer imøtekommende når det kommer til et stort bord, men for at det ikke skal føles for formelt og trefylt, har jeg alltid sett for meg et fint rundt bord (som bare virker mykere og på en eller annen måte litt mer vennlig enn et vinkelrektangel). Jeg har også et sug etter grønt skinn (eller kunstskinn) prestestoler (som denne, men eplegrønn) så det føles ikke for formelt og trefylt. Du vet, for å prøve å holde det uformelt og innbydende med mange forskjellige teksturer som spiller mot hverandre (kanskje til og med et litt rustikt bord parret med lyse, rene stoler). Målet ville ikke bare være et bord for store familiemåltider, men for barnehåndverk og etterskoleprosjekter (derav de barnesikre stolene som lett kan tørkes av).
Men utfordringen med noe rundt er at det vanligvis har plass til 4 personer. Sjelden vil du finne noe som er rundt 60 tommer bredt, med plass til seks personer. Men målet vårt var åtte plass. Siden vi skal legge til en øy i det tilstøtende (vel, det blir når vi lager den store åpningen i veggen), som forhåpentligvis vil ha plass til minst fire personer, burde det gjøre susen. Gjør gjerne regnestykket med meg. 8 + 4 = 12. Å god dag. Men matematikk løser ingenting.
Selvfølgelig er det en falsk påstand. Faren min (mattelæreren) vil nok fornekte meg for det. Men jeg har alltid hatt sans for det dramatiske, så nå som jeg har din oppmerksomhet (eller i det minste oppmerksomheten til min far) vil jeg revidere uttalelsen min. Matematikk er fint, men det får ikke et rundt bord med plass til åtte personer til å materialisere seg fra ingensteds. Det krever litt benarbeid.
Så jeg lot fingrene gå og googlet hjernen min for å finne ut hvilken størrelse rundt bord jeg var ute etter (og tapet det av på gulvet for å være sikker på at det passet). Jeg lærte at et 70-tommers bord lett burde ha plass til åtte personer (ikke i gigantiske lenestoler, men det burde fungere med moderate prestestoler). Så da måtte jeg bare finne et 70' rundt bord. Enkelt ikke sant? Ikke lett. Men det er greit. Jeg liker en utfordring. Her er hva jeg kom på etter mye graving.
Dette 60' rundt bord for 8:
Dette 70' en for 95:
Dette 48' runde bordet (som strekker seg til en 72' oval) fra Pottery Barn for 99:
Dette 60' pidestallversjon til salgs for 99:
Litt av en bummer, ikke sant? Alt var enten for lite (og fortsatt i området 8 – 99) eller stort nok, men i området 00-2K. Jepp.
Så da traff vi en rekke bruktbutikker og antikvitetsbutikker og til og med Habitat for Humanity ReStore. Men et 70-tommers rundt bord er en ganske spesifikk ting. Så det nærmeste vi kom det var et 50-tommers laminatbord som så ut som det kom fra en 50-tallsrestaurant. Kommer ikke til å fungere. Vi vurderte kort å gjøre det selv, men ideen om å lage en så stor rund topp gjorde oss begge bekymret for at det ville være nesten umulig å finne ett solid 70-tommers stykke tykt og ikke-billig tre å bruke, så da måtte være laget av planker som bare føltes som brosteinsbelagte og ikke tykke og solide som bordet vi begge så for oss. Så trist. Hører du de små fiolinene som spiller i bakgrunnen? Ja meg også.
Så anbefalte søsteren til John at vi traff The Dump. Unnskyldlitthelt avvisende navn. Det er faktisk en lavprismøbelbutikk her i Richmond som kjører reklame hele tiden om de ekstremt lave prisene deres.
Så vi ga det en sjanse. Og ville du ikke vite at det var et hjertestoppende vakkert, rustikt, men rene 70-tommers rundt bord der. Og den hadde en fin ikke-invasiv sokkelbunn, som var på prikken over i-en-kategorien. Jeg tenkte at det ville være fint å ha alle samlet rundt det uten å bekymre deg for bordbein som griper inn i faktiske menneskelige ben. Ikke mine fordi de ikke er lange nok til å ha disse problemene (som jeg alltid er misunnelig på siden min korte vekst alltid er grunnen til at jeg får tildelt det bakre midtsetet i en fullpakket bil, som best kan beskrives som litt mer komfortabel enn å sitte på en vippe i en time eller så). Men jeg tenker på gjestenes komfort. Og den høye mannen min. Og Clara er en dag. Nevnte jeg at babyen min er i 90. persentilen for høyde og jeg kunne ikke vært stoltere? Kunne bokstavelig talt ikke. være. stoltere.
gjør selv komposisjon
Her la jeg inn et bilde av det vakre bordet, men jeg var for opptatt med å forelske meg til å ta bilder. Total hjernefart. Beklager! Det kan best beskrives som en blanding mellom topptabellen og bunntabellen oppført ovenfor. Det er rustikk og tykk som det nederste bordet, men basen er litt mer lik toppbordet. På en måte.
Men prisen var 00. Wop wop. Jeg klappet bordet. Jeg koset meg inntil basen (ja, se for meg at jeg knelte under den og omfavnet sokkelen og sukket). Så fra dypet av mine sorger under bordet hørte jeg Johns stemme ovenfra som sa vent, prislappen på 00 inkluderer også åtte stoler. Jeg sverger på at det var som stemmen til en engel. Jeg sprang opp fra min tafatte bordomfavnelse, slo hodet høyt på bordets leppe, erklærte raskt at jeg hadde det bra til alle innenfor en radius på ti fot som stirret på meg som om jeg var en slags raring, og så ropte jeg best nyheter noensinne! mens knyttneven pumper meg til stående stilling. Ja, det skjedde virkelig.
Disse nyhetene betydde bare at jeg måtte overtale noen til å selge meg bordet uten stolene (fordi jeg allerede var mentalt gift med grønt skinn eller imitert skinn prestestoler og å bruke 00 var bare ikke i budsjettet for oss uansett). Så jeg fant en søt dame og spurte hvor mye bordet kostet uten stolene. Søt dame sier at de ikke vil selge den uten stolene. John får det ubehagelige blikket han får når han bare vil gå bort, men vet at jeg er i ferd med å gjøre det til mitt personlige mål å ombestemme denne damen. Jeg fulgte opp med Hva om jeg kjøper gulvmodellen? Akkurat nå. Kontant. Vel ikke kontanter, for jeg har ikke det for hånden. Men med kredittkort. Og vi går bort i natten. Vil noen virkelig bry seg om jeg betaler for bordet akkurat nå og de stolene blir snappet opp av noen andre senere? Overbevisende argument, ikke sant? Søt dame sier at jeg må spørre sjefen min, men han pleier ikke å dele ting opp på den måten.
Lang historie kort, sjefsmannen går med på å selge oss bordet for 9 uten stolene etter en god del tigging/øynebatting (jeg kan ha fortalt ham at ingen vil elske bordet som jeg vil, og som en kar møbelkjenner han ville være glad for å vite at jeg lover å gi det et flott hjem i årene som kommer). Nei, jeg nevnte ikke bloggen eller lovet et innlegg om The Dump i bytte mot en god bordpris (jeg er seriøs om vår ingen særbehandlingserklæring ). Men løftet mitt om å elske bordet som min egen datter så ut til å fungere. I det øyeblikket ok slapp unna leppene hans, måtte jeg seriøst motstå enhver trang til å klemme ham mens jeg hoppet opp og ned (så jeg endte opp med å gjøre en slags merkelig håndtrykk/Elaine-from-Seinfeld-dans) og så pisket ut det gamle kredittkortet og kjøpte bordet før noen kunne ombestemme seg. Jeg laget sannsynligvis et ansikt som dette mens John var i hjørnet og laget et ansikt som dette:
Så det var slik vi fant et autentisk 70-tommers heltre rundt bord med plass til minst 8 personer, og som sannsynligvis vil være vert for sin rettferdige del av ferie- og bursdagsmåltider i årevis og muligens til og med tiår framover. Og gjett hva den er laget av. Sheesham. Nei, jeg nyset ikke. Det er egentlig navnet på treet. I følge WikiAnswers , Sheesham (også kjent som indisk palisander) er et raskt voksende hardtre, hentet fra bærekraftige områder. Siden det er et hardt tre, kan det brukes til å lage funksjonelle møbler som takler påkjenningene og påkjenningene i hverdagen. er ikke det fint? Holdbar er absolutt 100 % målet når det kommer til huset vårt generelt (vi vil at dette stedet virkelig skal bli vant og elsket og fylt med familie og venner mens vi slapper av og nyter selskapet deres i stedet for å bekymre oss for hakk og riper.
Åh og når vi snakker om å stå opp for alle slags overgrep, toppen av tabellen er faktisk veldig kul. Den er ikke taggete, men den er heller ikke 100 % glatt. Den er liksom bølget og håndskåret, så hvis Claras ett år gamle fetter kommer bort og knuser brannbilen sin på overflaten, vil et hakk være ganske godt gjemt blant alle de naturlige toppene og dalene på bordplaten. Det er ikke for humpete å hvile et glass på eller noe, bare på en måte subtilt kruset og uregelmessig. Og jeg elsker det. Da vi vokste opp, hadde vi en av de superblanke lakkerte bordplatene som var så uberørte at du kunne se hver eneste lille hårfesteripe i den, så denne babyen slår meg som det motsatte på en veldig bra måte.
Så det er 1909 ord om et bord som vi ikke kan vente med å ønske velkommen inn i hjemmet vårt. Bilder kommer når Woody kommer innen en uke eller så!
