Sist du så solrommet vårt, så det slik ut:
hvordan lage dekksport
Vel, nå ser det litt slik ut:
Tilgi det stakkars iPhone-bildet, men det er det eneste jeg knipset (bare for å sende tekstmeldinger til foreldrene mine, faktisk) før Richmond ble til en regnby i går. Men du skjønner poenget, vi har gjort noen gode fremskritt med å løfte taket (ved hjelp av en profesjonell innbygger som kom ut denne uken for å sørge for at taket vårt ikke ville kollapse). Men vi kommer inn på historien om taket neste uke når elektrikeren har kommet og gjort om de (nå løse) ledningene til koblingsbokser for to vifter.
I dag snakker vi om en planløsning. Som i, en plan for solromsgulvet.
Vi har definitivt tenkt mye på det og diskutert fordeler og ulemper med noen få forskjellige metoder. Den enkleste løsningen ville være å beise eller male betonggulvet, omtrent som vi gjorde i solrommet vårt første hus.
Vi opprinnelig flekket det en semi-transparent toskansk gul farge og senere malt over den i en blank sjokoladefarge (da vi bestemte oss for at vi ikke ville ha gule gulv lenger). Prosessen er ganske enkel, og det er omtrent den enkleste og rimeligste måten du kan oppdatere et betonggulv på.
Men flekken/malingsskoen så bare ikke ut til å passe helt her i huset. For det første er ikke betongen veldig pen takket være limflekker som er igjen fra teppet vi fjernet (alle semi-transparente alternativer er uaktuelle siden de vil vises rett igjennom).
Og selv om vi bare malte betongen med en ensfarget farge, er mursteinskanten – som er sjarmerende på avstand – litt skrammel på nært hold med limflekker og til og med noen gapende spikerhull og huler fra de gamle gliderne som pleide å sitte på dem.
Vi har også hatt problemer med hvor glatt betongen er når den er våt. Claras føtter er ofte gjennomvåte av å leke med vannbordet eller plastbassenget hennes, og så glir hun og Sherry gisper og hun skriker. Du skjønner bildet. Så noe med litt mer grep som er ment å være ute, som en grov terrasseflis, fikk oss til å lene oss i den retningen.
Den virkelige spikeren i maling-the-gulv-kisten var da vi fikk vite at maling av gulvet effektivt ville eliminere muligheten til å flislegge det senere. Maling forhindrer thinset fra å feste seg til betong, og gjør denne flisklare overflaten til en flisfri sone for alltid (du kan ikke engang bruke et løsemiddel for å fjerne malingen senere siden løsningsmidlet også ville forhindre at thinset binder seg, så vi ville bokstavelig talt ha å hånd-chipe hvert spor av maling av betongen hvis vi ønsket å angre vår hurtigløsning med å male den). Så så mye som vi ble fristet til å male som en foreløpig løsning (yay, billig og enkelt!) kunne vi bare ikke gjøre det vel vitende om at det ville komplisere fremtidige planer alvorlig å pynte opp plassen med noen fine utendørsfliser. Så i ubesluttsomhetens vold, gikk vi fliser på shopping...
Vi var raske til å forelske oss i store vakre fliser som den ovenfor. Men mens vi gjorde regnestykket på slike valper (som var ,29 per kvadratfot) innså vi at flislegging av plassen på 200 sf+ sannsynligvis ville være utenfor vår prisklasse. «Til vi så Labor Day Sale-skiltet som sa 20-25 % rabatt på det totale kjøpet ditt pluss 35 % rabatt på verktøy og rekvisita (den kampanjen ser forresten ut til å kjøre gjennom Labor Day). Score!
25 % hadde ikke tenkt å legge denne skjønnheten på ,29 sf i budsjettet vårt (ikke engang i nærheten), men det oppmuntret oss til å finne noen andre alternativer. Vi fant tre gode valg som oppfylte kriteriene våre. Det måtte:
- vær utendørsvennlig (fyren på The Tile Shop foreslo at vi skulle fokusere på porselensfliser, som er kjent for å gjøre det best ute)
- ha en grov tekstur (for å hindre at den sklir)
- være mye mindre enn den som er avbildet ovenfor (så mye som Sherry elsket den fyren som om det var babyen hennes)
Vi kjøpte en prøveflis av hver (*selv om vi faktisk ville kjøpt den midterste i et 1 fot x 2 fot rektangel, de hadde bare ikke det på lager til å ta med hjem) og la dem i solrommet nær dekket. Vi ønsket å se hvilken som spilte best av trefargen, samtidig som vi ga nok kontrast slik at folk ville legge merke til det superlette, men fortsatt der, opp i solrommet (rundt en tomme). Oppdater: Selv om de hver har andre steinreferanser i navnene deres (skifer, kalkstein, osv.), er disse alle porselensfliser siden flisproffene sa at de var best for utendørsprosjekter i vårt område – så det heter bare Mtn. Skiferjern fordi det er modellert for å se ut som skifer.
stripe tredekke
Vår umiddelbare favoritt var Mountain Slate Iron fordi vi likte hvordan den dype fargen og brune undertonene fungerte med dekket. De andre følte seg for kjølige og utvasket når solen traff dem. Og det skadet ikke at Mountain Slate Iron var den billigste og hadde mest tekstur (gjør den minst glatt når den er våt). Så ikke bare ble vi solgt på det som det beste flisalternativet, vi ble offisielt solgt på bare å dykke inn og flislegge nå. Det vil være dyrere og mer arbeid enn farging eller maling, men til syvende og sist tror vi at det vil heve plassen mer samtidig som det løser en haug med problemer som disse alternativene ikke kunne.
Så fra i går kveld har vi offisielt lagt inn bestillingen vår. Uff!
Flisen vil ikke være på lager for henting før neste uke. Og likevel ønsker vi å fullføre taket overhead (dvs. montering av perleplater, nye vifter, maling) før vi gjør noe for verdifullt under. Men vi er lettet over å ha tatt en avgjørelse OG over å ha tatt et salg i prosessen. Rabattene tok flisen vår ned fra ,48 per kvadratfot til ,61. Clara var så spent at hun bare måtte ringe Elmo med en gang på leketelefonen hennes.
Ok, det var egentlig ikke det de snakket om. Selv om hun lett kunne leke i disse utstillingsdusjene hele dagen, så jeg antar at hun viser en smule perifer interesse for gulvbeslutningen vår. Jeg tar det.
