Klar for neste kapittel i sandkasseprosjektet vårt? Hvis du ikke er det, kan jeg fortelle deg en person som definitivt var det. Navnet hennes rimer på Blara.
Her slapp vi. Eske bygget (mer om det her ) og venter på sand. Men trenger et deksel først.
bokhylle over dør
Etter å ha sett på en haug med andre DIY-sandkassedeksler (som de fantastiske fra Dana Made It, Liten og vennlig , Moderne foreldre rotete barn , og Dover-prosjekter ) og basert på våre egne erfaringer, kompilerte vi en mental liste over hva vi ønsket (og ikke ville) ut av omslaget vårt. Sjekklisten vår var omtrent slik:
- Bør først og fremst holde naturavfall (blader, eikenøtter, etc) og dyrerester (fra nabolagskatter, fugler som flyr forbi, etc).
- Skulle bidra til å holde vann ute, men vi skulle ikke være gale etter å gjøre det helt lufttett.
- Bør være solid – så ingen presenninger som kan fly av eller annen plast som kan deformeres. Wood føltes som vårt beste alternativ.
- Bør ikke være for tung. Hvis det var en byrde å løfte det, ville vi kanskje vært mindre tilbøyelige til å bruke det.
Så dette kom vi fram til. Det gir ikke mye mening i den forhåndskonstruerte fasen, men jeg lover at alt kommer sammen litt senere.
Konseptet for det ble født fra det faktum at kryssfiner var den billigste måten å dekke et så stort område (et 5 x 5 fot kvadrat, egentlig), men min erfaring med kryssfiner utendørs er at det kan deformeres. Så vi bestemte oss for å kjøpe to 2 x 4' kryssfinerplater med en ramme av 1 x 8' plater rundt – både for å legge til stabilitet og for å gjøre den stor nok til å gjøre jobben. Pluss siden den er rett utenfor terrassen vår, ønsket vi at den skulle se ren og ferdig ut og ikke som en treplanke som ble kastet tilfeldig over en boks.
Å, og siden et stort deksel på 25 kvadratfot truet med å bli ganske tungt – bestemte vi oss for å bygge det i to sammenlåsende deler. Så her er rammen for den ene siden (jeg festet rammebrettene med min Kreg-jigg). Hei se – det er en C for Clara.
Etter å ha bygget begge rammene og skrudd kryssfiner til den fra undersiden, beiset jeg begge delene med samme Behr vanntette Deck Stain i en Natural farge som jeg brukte til selve sandkassen. Det ble litt mer stripete enn jeg ville ha ønsket, men i mine fortsatte forsøk på å ikke stresse med en sandkasse lot jeg det være (vil Clara bry seg om en mindre enn perfekt flekkjobb? Jeg håper absolutt ikke det). Åh, og du vil legge merke til at den ene siden har brettet litt dinglende fra siden. Det er et midtstykke som jeg la til for å dekke opp noe av sømmen mellom de to sidene. Det vil gi mer mening når du ser alt på plass på noen få bilder.
Vi kunne bare ha latt dekselet sitte fritt på toppen av esken, men jeg valgte å feste det med noen hengsler slik at vi ikke skulle måtte bære hele greia hver gang Clara ville leke.
I tillegg betydde dette at dekselet kunne hvile mot gjerdet i stedet for å måtte lagres et annet sted på terrassen mens sandkassen er i bruk. Så jeg festet den andre halvdelen av hengslet rett til toppen av selve boksen.
Mens vi er inne på emnet maskinvare, festet vi også et matchende håndtak på hver side av dekselet for å enkelt gripe. De har faktisk polert ting mye. Merknad til deg selv: legg til maskinvare til ting, det får det til å se legit ut.
Her er den med dekselet ferdig og festet, men jeg skjønner at det er litt vanskelig å se gitt treskyggene...
…så la oss et øyeblikk hoppe over til noen bilder jeg tok senere på dagen da solen begynte å gå ned. Det ser ikke så pent ut, men det er ikke de flekkete skyggene som skjer. Når det gjelder regn som samler seg på disse panelene, skal vi se hvordan det går, men det er et par sømmer og sprekker som bør la det renne godt ut. Så langt (med veldig lite regn) har det vært greit. Men hvis vi har en slukevasker og det er et problem, vil vi endre den med noen dreneringshull og rapportere tilbake!
Og nå kan du se hvordan hver side kan svinge åpen for å avsløre sandkassen under.
Ta-dah! Åh, og du vil legge merke til at regntønnen har en fullstendig sammensmeltet plasttopp (så det er ingen fare for at Clara på en eller annen måte klatrer oppå den og faller i vann). Noen ganger fra bilder av siden antar folk at en regntønne er toppløs, men den er lukket og har veldig små nettingsirkler der vannet siler gjennom (for å holde mygg ute).
Og når det gjelder barnesikkerhet, tenker du kanskje det samme som vi trodde – Ack! Hva om Clara drar dekselet ned på seg selv?! Så vi installerte en liten sikkerhetslås for å forhindre at det skjer. Det er litt av en innretning (igjen, jeg overkompliserer ting), men det er i bunn og grunn en øyekrok skrudd inn på undersiden av dekselet med et kjedestykke festet via karabinkrok. Når lokket er lukket sitter det skjult under boksen, men når det hviler mot gjerdet kan vi henge kjedet over en krok vi skrudde inn i gjerdestolpen.
Disse kan se lekre ut, men de er faktisk fine og tunge. Vi trakk i dem mer enn noen få ganger bare for å være sikker på at de virkelig er der inne. Så når sandkassedekselet er åpent og låst i denne posisjonen, går det ingen vei. Det er spesielt hyggelig at hengslene roterer mer enn 90 grader siden dekselet kan lene seg tilbake på gjerdet for mer sikkerhet (hvis det var frosset i luften i en 90 graders vinkel, ville vi bekymret det kan være mer tilbøyelig til å falle lukket, men når du lener deg tilbake mot gjerdet og hektes på plass, er det fint og sikkert). Så nå som vi har dekket hvordan dekselet fungerer, skal jeg spole tilbake til en tid da det ennå ikke var sand i esken. En mye solfyltere, distraherende skyggefull tid.
Selv om jeg viste deg noen ekstra poser med lekesand som vi hadde fra i fjor, kjøpte jeg fortsatt rundt 15 til fordi jeg visste at det skulle mye til for å fylle den opp og gi en anstendig dybde for Clara å virkelig få henne grave videre.
Jeg kaller dette bildet innvielsessanden – min sandkasse som tilsvarer en seremoniell hjørnestein eller symbolsk pigg som koblet sammen jernbanene. Men det er egentlig bare den første posen jeg dumpet der.
hvordan rense ut badekaravløpet
Mens jeg dumpet pose etter pose med sand, sto Clara tålmodig og ventet på at køen hennes skulle spille. Tålmodighet er ikke alltid hennes sterkeste dyd, men jeg må gi henne rekvisitter for å være en veldig rolig dame i vente denne dagen. Se på henne helt klar og klar med bøtta og spaden.
20 poser med sand senere – vi ga Clara klarsignal.
Og resten er historie.
Tror du hun liker det?
Vi er like glade for det. Beliggenheten er perfekt for å la henne leke i et avgrenset område (terrassen er fullstendig inngjerdet) samtidig som vi kan sitte ute og prøve å få gjort litt arbeid i en stol i nærheten. I tillegg er det ganske skyggelagt mesteparten av dagen også.
Jeg må innrømme, i tillegg til at den var litt mer kompleks enn jeg hadde tenkt å lage den – den var også litt dyrere enn jeg hadde forberedt meg på. Både tre og sand gir seg virkelig raskt, men etter å ha sett opp andre tresandkasser (mange som ikke engang kom med deksel og kostet 0 eller mer, som denne fra Target) følte jeg meg mye bedre. I tillegg kommer ikke sandkasser med sand, så det er alltid en ekstra kostnad. Her er budsjettoversikten vår:
- Tre for 5 x 5' boks:
- Tre for 5 x 5' deksel:
- Flekk:
- Ugressblokk:
Klar for neste kapittel i sandkasseprosjektet vårt? Hvis du ikke er det, kan jeg fortelle deg en person som definitivt var det. Navnet hennes rimer på Blara.
Her slapp vi. Eske bygget (mer om det her ) og venter på sand. Men trenger et deksel først.
Etter å ha sett på en haug med andre DIY-sandkassedeksler (som de fantastiske fra Dana Made It, Liten og vennlig , Moderne foreldre rotete barn , og Dover-prosjekter ) og basert på våre egne erfaringer, kompilerte vi en mental liste over hva vi ønsket (og ikke ville) ut av omslaget vårt. Sjekklisten vår var omtrent slik:
- Bør først og fremst holde naturavfall (blader, eikenøtter, etc) og dyrerester (fra nabolagskatter, fugler som flyr forbi, etc).
- Skulle bidra til å holde vann ute, men vi skulle ikke være gale etter å gjøre det helt lufttett.
- Bør være solid – så ingen presenninger som kan fly av eller annen plast som kan deformeres. Wood føltes som vårt beste alternativ.
- Bør ikke være for tung. Hvis det var en byrde å løfte det, ville vi kanskje vært mindre tilbøyelige til å bruke det.
Så dette kom vi fram til. Det gir ikke mye mening i den forhåndskonstruerte fasen, men jeg lover at alt kommer sammen litt senere.
Konseptet for det ble født fra det faktum at kryssfiner var den billigste måten å dekke et så stort område (et 5 x 5 fot kvadrat, egentlig), men min erfaring med kryssfiner utendørs er at det kan deformeres. Så vi bestemte oss for å kjøpe to 2 x 4' kryssfinerplater med en ramme av 1 x 8' plater rundt – både for å legge til stabilitet og for å gjøre den stor nok til å gjøre jobben. Pluss siden den er rett utenfor terrassen vår, ønsket vi at den skulle se ren og ferdig ut og ikke som en treplanke som ble kastet tilfeldig over en boks.
Å, og siden et stort deksel på 25 kvadratfot truet med å bli ganske tungt – bestemte vi oss for å bygge det i to sammenlåsende deler. Så her er rammen for den ene siden (jeg festet rammebrettene med min Kreg-jigg). Hei se – det er en C for Clara.
Etter å ha bygget begge rammene og skrudd kryssfiner til den fra undersiden, beiset jeg begge delene med samme Behr vanntette Deck Stain i en Natural farge som jeg brukte til selve sandkassen. Det ble litt mer stripete enn jeg ville ha ønsket, men i mine fortsatte forsøk på å ikke stresse med en sandkasse lot jeg det være (vil Clara bry seg om en mindre enn perfekt flekkjobb? Jeg håper absolutt ikke det). Åh, og du vil legge merke til at den ene siden har brettet litt dinglende fra siden. Det er et midtstykke som jeg la til for å dekke opp noe av sømmen mellom de to sidene. Det vil gi mer mening når du ser alt på plass på noen få bilder.
Vi kunne bare ha latt dekselet sitte fritt på toppen av esken, men jeg valgte å feste det med noen hengsler slik at vi ikke skulle måtte bære hele greia hver gang Clara ville leke.
I tillegg betydde dette at dekselet kunne hvile mot gjerdet i stedet for å måtte lagres et annet sted på terrassen mens sandkassen er i bruk. Så jeg festet den andre halvdelen av hengslet rett til toppen av selve boksen.
Mens vi er inne på emnet maskinvare, festet vi også et matchende håndtak på hver side av dekselet for å enkelt gripe. De har faktisk polert ting mye. Merknad til deg selv: legg til maskinvare til ting, det får det til å se legit ut.
Her er den med dekselet ferdig og festet, men jeg skjønner at det er litt vanskelig å se gitt treskyggene...
…så la oss et øyeblikk hoppe over til noen bilder jeg tok senere på dagen da solen begynte å gå ned. Det ser ikke så pent ut, men det er ikke de flekkete skyggene som skjer. Når det gjelder regn som samler seg på disse panelene, skal vi se hvordan det går, men det er et par sømmer og sprekker som bør la det renne godt ut. Så langt (med veldig lite regn) har det vært greit. Men hvis vi har en slukevasker og det er et problem, vil vi endre den med noen dreneringshull og rapportere tilbake!
Og nå kan du se hvordan hver side kan svinge åpen for å avsløre sandkassen under.
Ta-dah! Åh, og du vil legge merke til at regntønnen har en fullstendig sammensmeltet plasttopp (så det er ingen fare for at Clara på en eller annen måte klatrer oppå den og faller i vann). Noen ganger fra bilder av siden antar folk at en regntønne er toppløs, men den er lukket og har veldig små nettingsirkler der vannet siler gjennom (for å holde mygg ute).
Og når det gjelder barnesikkerhet, tenker du kanskje det samme som vi trodde – Ack! Hva om Clara drar dekselet ned på seg selv?! Så vi installerte en liten sikkerhetslås for å forhindre at det skjer. Det er litt av en innretning (igjen, jeg overkompliserer ting), men det er i bunn og grunn en øyekrok skrudd inn på undersiden av dekselet med et kjedestykke festet via karabinkrok. Når lokket er lukket sitter det skjult under boksen, men når det hviler mot gjerdet kan vi henge kjedet over en krok vi skrudde inn i gjerdestolpen.
Disse kan se lekre ut, men de er faktisk fine og tunge. Vi trakk i dem mer enn noen få ganger bare for å være sikker på at de virkelig er der inne. Så når sandkassedekselet er åpent og låst i denne posisjonen, går det ingen vei. Det er spesielt hyggelig at hengslene roterer mer enn 90 grader siden dekselet kan lene seg tilbake på gjerdet for mer sikkerhet (hvis det var frosset i luften i en 90 graders vinkel, ville vi bekymret det kan være mer tilbøyelig til å falle lukket, men når du lener deg tilbake mot gjerdet og hektes på plass, er det fint og sikkert). Så nå som vi har dekket hvordan dekselet fungerer, skal jeg spole tilbake til en tid da det ennå ikke var sand i esken. En mye solfyltere, distraherende skyggefull tid.
Selv om jeg viste deg noen ekstra poser med lekesand som vi hadde fra i fjor, kjøpte jeg fortsatt rundt 15 til fordi jeg visste at det skulle mye til for å fylle den opp og gi en anstendig dybde for Clara å virkelig få henne grave videre.
Jeg kaller dette bildet innvielsessanden – min sandkasse som tilsvarer en seremoniell hjørnestein eller symbolsk pigg som koblet sammen jernbanene. Men det er egentlig bare den første posen jeg dumpet der.
Mens jeg dumpet pose etter pose med sand, sto Clara tålmodig og ventet på at køen hennes skulle spille. Tålmodighet er ikke alltid hennes sterkeste dyd, men jeg må gi henne rekvisitter for å være en veldig rolig dame i vente denne dagen. Se på henne helt klar og klar med bøtta og spaden.
20 poser med sand senere – vi ga Clara klarsignal.
Og resten er historie.
Tror du hun liker det?
Vi er like glade for det. Beliggenheten er perfekt for å la henne leke i et avgrenset område (terrassen er fullstendig inngjerdet) samtidig som vi kan sitte ute og prøve å få gjort litt arbeid i en stol i nærheten. I tillegg er det ganske skyggelagt mesteparten av dagen også.
Jeg må innrømme, i tillegg til at den var litt mer kompleks enn jeg hadde tenkt å lage den – den var også litt dyrere enn jeg hadde forberedt meg på. Både tre og sand gir seg virkelig raskt, men etter å ha sett opp andre tresandkasser (mange som ikke engang kom med deksel og kostet $180 eller mer, som denne fra Target) følte jeg meg mye bedre. I tillegg kommer ikke sandkasser med sand, så det er alltid en ekstra kostnad. Her er budsjettoversikten vår:
- Tre for 5 x 5' boks: $17
- Tre for 5 x 5' deksel: $38
- Flekk: $22
- Ugressblokk: $0 (rester fra i fjor)
- Hengsler, håndtak og sikkerhetsutstyr: $21
- Sand: $48 (takket være noen resteposer fra i fjor)
- Hengsler, håndtak og sikkerhetsutstyr:
- Sand: (takket være noen resteposer fra i fjor)
TOTALT: $1 46
Clara graver gjerne rundt i timevis: uvurderlig. Og slik slutter den todelte sagaen som var...
ELLER GJØR DET? Akkurat da vi trodde sandkasseeventyrene våre var mot slutten, skjedde det noe annet. Og det resulterte i en liten sandkasseremiks. Flere detaljer i morgen (vi må bare redigere bildene og skrive innlegget). Da er det virkelig over. Huff. Hvem visste at en enkel sandkasse ville bli til en trilogi? I mellomtiden, har du lagt til maskinvare til noe som plutselig føltes mer legitimt? Jeg sier deg, det er en ting.
Pssst- For å lese The Sandbox Chronicles i sin helhet, her er Del 1 (om å bygge bunnen av boksen) og Del 3 (om å bytte det vi fant ut var usikker sand mot ertegrus).
(rester fra i fjor)
TOTALT: 46 Clara graver gjerne rundt i timevis: uvurderlig. Og slik slutter den todelte sagaen som var...
ELLER GJØR DET? Akkurat da vi trodde sandkasseeventyrene våre var mot slutten, skjedde det noe annet. Og det resulterte i en liten sandkasseremiks. Flere detaljer i morgen (vi må bare redigere bildene og skrive innlegget). Da er det virkelig over. Huff. Hvem visste at en enkel sandkasse ville bli til en trilogi? I mellomtiden, har du lagt til maskinvare til noe som plutselig føltes mer legitimt? Jeg sier deg, det er en ting.
Pssst- For å lese The Sandbox Chronicles i sin helhet, her er Del 1 (om å bygge bunnen av boksen) og Del 3 (om å bytte det vi fant ut var usikker sand mot ertegrus).
Interessante Artikler
Populære Innlegg
