Hovedsoverommet vårt har flyttet store steg de siste dagene når det gjelder å ikke se ut som et stort tomt rom med en seng i. Og med store sprang mener jeg rammer og gardiner. Og flere rammer. Pluss noen flere rammer etter det.
Før vi begynte å sette en haug med hull i veggene våre, er det slik rommet så ut (og hvordan det stort sett har sett ut siden vi malte den ni måneder siden). Den hadde i det minste et desperat behov for gardiner, men vi er ikke ferdige med dem ennå, så bare ignorer dem og la oss snakke om rammene.
Vi hadde lenge snakket om å lage en gallerivegg over sengen vår, og etter å ha stuvet på den i noen måneder bestemte vi oss for at vi ville gå med store mørke rammer (gisp! ikke hvite?!?) med fine matter. Vi har et gradvis mål om å samle finere rammer i huset etterhvert (noen ekte tre med fine store matter med glass og ikke plexi), så etter å ha shoppet rundt på noen få rammesteder, passer disse store treene fra Michaels best til regningen. . Til hver for de største og for den litt mindre størrelsen, var de ikke billige – men takket være et to-for-en-salg tok det gjennomsnittet ned til til hver, som er nærmere hva vi bruker for billigere rammer i den størrelsen.
Vel hjemme med vårt originale rammetrekk, klippet Sherry en haug med maler ut av rester av kolofoniumpapir som vi hadde fra prosjekter som dette og dette , og vi teipet opp et grovt, for det meste symmetrisk arrangement.
Ingen av oss var helt solgt på den. Det føltes bare litt for perfekt stilt opp. Så Sherry tok et stikk for å løsne opp radene og kolonnene litt. Litt som galleriveggen som tilsvarer å kneppe opp den øverste knappen på kjolen din. Det så umiddelbart mer avslappet og uformelt ut enn det mer formelle/balanserte arrangementet vi hadde prøvd først.
Deretter var det tid for opphenging av rammen. Med tanke på antallet av dem (på dette tidspunktet hadde vi 17), var det ikke så ille. Disse rammene henger fint på en eller to spiker hver (det er et spor på bakkanten av trerammen), og siden vi hadde utarbeidet plasseringen deres med papirmaler var det ganske enkelt. Siden arrangementet er noe speilet fra den ene siden av sengen til den andre, brukte vi et lasernivå for å sikre at rammen på venstre side var i samme høyde som søsteren til høyre (og vi brukte en målestokk for å sikre at våre side-til-side-gap mellom rammer var omtrent det samme).
hvordan skjule en kabelboks og fortsatt bruke fjernkontroll
Etter at vi fikk det første settet med rammer hengt opp, likte vi hvor det skulle ... men det hele føltes litt for mye som en stripe over toppen av sengen, så vi plukket opp fem flere rammer for å fylle plassen over hver nattbord for mer av en full-vegg-av-ramme-look. Så når alt var sagt og gjort, kjøpte vi fem av de større rammene (de er 11,5 x 14,5' med en 8 x 10' åpning i matten) og sytten av den litt mindre størrelsen 16,5 x 16,5' (hvorav noen hadde 8 x 10' åpninger og noen som hadde 5 x 7' åpninger). Merk: Vi skjønte senere at den nakne flekken øverst til venstre (ved gardinen) føltes av for oss, så vi tok noen rammer rundt for å gjøre det mer balansert (du vil se de tre bildene under denne).
Selv om vi er store fans av å sette omtrent hva som helst i en ramme, hadde vi sett på familiebildene våre og innsett at vi hadde mange spesielle bilder som vi ønsket å ramme riktig inn, så en vegg med familiebilder var målet her. Det føltes spesielt riktig for et mer personlig rom som et soverom, og vi hadde aldri sett mange av disse bildene skrevet ut i en fin stor størrelse som 8 x 10. Så vi plukket ut en haug og la inn en bestilling i butikk på Targets nettsted (som vi oppdaget var billigere for 8 x 10s enn vår vanlige gå til, Shutterfly).
Her er alt innrammet. Vi likte veldig godt å gå med fargerike trykk i stedet for svart-hvitt, spesielt på en så mørk vegg. De er en fin balanse mellom klassisk/kjekk (trerammer og skarpe hvite matter) + jubel (fargerike familiebilder). Og vi liker hvordan de dristigere trykkene knytter seg til de fargerike putene og sengegavlen vår .
Prosessen for å velge bilder var ganske enkel: vi scrollet gjennom familiefotomappene våre i iPhoto (vi har en for hvert år, sortert kronologisk) og flagget favorittene våre. Det ga AKKURAT for mange alternativer, så vi reduserte det til de 22 vi trengte ved å velge favoritter fra favorittene (av en eller annen grunn er det lettere for oss å velge toppvalg fra gruppen enn å bestemme hvilke vi skal velge).
Vi hadde ikke noen form for fargevalg i tankene (det er alle farger i regnbuen på gang), men vi så ut til å ubevisst velge bilder som så mer ut som et øyeblikk i tid enn et posert alle-stirrer-på-kameraet skudd. Jeg tror kanskje vi visste at en hel del øyeepler som stirrer ut på oss, kan føles rart. Så de fleste av dem har folk som ser ned, på hverandre, bort til siden osv. Det er bare noen få med øyne som faktisk så på linsen, som Teddy-stranden i øverste venstre hjørne.
Det var ikke før vi hadde alt hengt opp at vi innså at noen andre fellestrekk dukket opp. Vi gikk tilbake og lo av alt det vannet. Det viser seg at rundt en tredjedel av dem har oss på stranden eller i en annen form for vann (innsjøen, et basseng, osv.). Det er sannsynligvis fordi mange av favorittbildene våre var fra turer vi tok. Vi talte faktisk seks forskjellige stater som var representert på bildene våre (fra Alaska og Hawaii til Florida og Delaware). En annen morsom erkjennelse var at tre av bildene i galleriet vårt ble tatt på selve sengen de nå sitter over. Så vi er tilsynelatende en familie som liker å reise ... eller ligge i sengen.
Etter at vi alle var ferdige med å henge og ramme alt, hadde vår tidligere ubestemmelige soveromsvegg på en måte forvandlet seg til en fotografisk feiring av familien vår, som har vært ganske fantastisk som det første og siste vi ser på hver dag. Faktisk så mye som vi elsket rammegangen i det siste huset vårt (vi trodde aldri vi ville elske et rammearrangement mer), er vårt nye familiegalleri rett der oppe.
Å, og selv om det ser ut som om bildene bak lampen er umulige å se, er de faktisk noen av de vi ser mest fra sengen og/eller når vi går inn i rommet. Alt handler om vinkelen dere.
Vi håper vår nye familievegg vil oppmuntre oss til å fortsette å bryte ut kameraet og dokumentere familieøyeblikk. Pokker, det trenger ikke engang å være det fine kameraet. Vi skjønte at nesten halvparten av bildene her oppe var fra våre iPhones eller vår gamle pek-og-skyt.
hvit innendørs husmaling
Clara sovnet da vi var ferdige med å henge alt, så vi stjal muligheten til å gi Teddy og Burger litt brortid foran kamera. Og når vi kjenner vår forkjærlighet for å ramme inn bildene tatt på denne sengen, er det en sjanse for at dette bildet kan havne på veggen på et tidspunkt. Så meta, jeg vet.
Vi kan egentlig ikke forestille oss før av dette rommet i hodet lenger uten å trekke opp de faktiske før-bildene ...
... men vi er absolutt takknemlige for hvor langt det har kommet. Det ser litt travelt ut for oss akkurat nå, men vi tror at noen andre ting på oppgavelisten forhåpentligvis bør fikse det. Vi vil ha en bedre benk i enden av sengen og et skikkelig sett med endebord slik at vi kan bruke kommoden på en annen vegg. Vi må også gjøre ferdig gardinene, trenger overlys osv. Sakte, sakte.
Noen andre som gjør soveromsoppdateringer? Eller henge en samling familierammer? Har du lagt merke til noen underbevisste temaer etterpå, som kjærlighet til vann, reise eller å være i seng? Hva med øyeepler? Ser de alle ut på deg? Følger de alle dine bevegelser, Mona-Lisa-stil?
Psst- Vil du vite hvor vi har fått tak i noe i huset vårt eller hvilken malingsfarge vi brukte? Bare klikk på denne knappen:
