Det er riktig, Karl Bena er ikke bleke lenger. Etter litt omtanke bestemte vi oss for å gi alle de 12 av de billige bjørkebeinene våre et strøk med oljegnidd bronsespraymaling for å utdype dem og gi dem en subtil glans og dimensjon som brun maling rett og slett ikke ville tilby. Det var ganske enkelt bortsett fra at det krevde litt demontering av Karl. Stakkars fyr.
Men når vi først fikk av alle bena, var det så enkelt som å pusse hver av dem med lavt kornpapir for hånd (jeg brukte 60 grit ting jeg hadde rundt).
Selv om bena så bleke og flekkfrie ut, hadde de faktisk en slags klar finish på dem (her er en før sliping):
Så for å få best mulig vedheft for langsiktig holdbarhet, ønsket vi å sørge for å lage den mest grynete (og gripende) treoverflaten vi kunne. Derav det raske slipetrinnet (her er det samme benet etter sliping):
Det er subtilt på bildene, men forhåpentligvis kan du se hvordan sandpapiret fjernet glansen og lot treet se rått ut og klart for maling (som alltid fester seg mye bedre til ikke-blanke overflater).
Og før jeg sprayet dem, fjernet jeg også de små pelskledde gulvbeskyttende putene på bunnen siden jeg ikke ville at de skulle bli fulle av maling. De skrellet av ganske lett og hadde fortsatt nok klebrige ting igjen til å gå fint og sikkert på igjen etterpå.
montering av tv-skjul ledninger
Så etter at hvert ben var upolstret var det tid for deres lille makeover. Her er hva jeg gikk med: Rustoelum Universal Metallic spraymaling i oljegnidd bronse med en trigger spraydyse (her er en partner lenke til den på Amazon for alle som leter etter det). Det er ganske rykende greier, så jeg la ut litt papp og sprayet ute mens jeg hadde på meg en maske som jeg sikkert skremte ut alle nabolagets ekorn.
Her er alle bena til Karl etter å ha blitt oversvømt med en av deres nye spraytan (jeg brukte faktisk tre tynne strøk for en superjevn og ikke-dryppende dekning):
Åh, og for de av dere som leter etter noen raske spraymalingstips, her er det:
- Hopp over de billige -tingene til fordel for + kvalitetsting (jeg liker Rustoleums trigger-spraydyse fordi den blir tynn og jevn og ikke kommer over fingrene dine).
- Hold alltid boksen i bevegelse. Hvis du sprayer, er det bedre å svaie i armen.
- Hold munnstykket omtrent 8-10 tommer unna det du spraymaler.
- Du vil virkelig ha en tåke, ikke et tungt vått belegg.
- Tre tynne og jevne strøk er bedre enn ett tykt og dryppende lag.
- Spraymaling har ennå ikke gått uten VOC, så påfør den utenfor med en maske, og la den herde helt så lenge boksen anbefaler ute når du kan (vanligvis 24 timer, vi prøver å doble det bare for å være enda tryggere).
- Du kan forsegle hvilken som helst spraymaling (for å begrense eventuell avgassing i det hele tatt når du tar den inn) ved å påføre to tynne strøk Safecoat Acrylacq, som er lav-VOC og ikke-giftig.
Så når jeg påførte mine tre supa tynne strøk med oljegnidd bronsespraymaling, lot jeg dem herde ute i 48 timer (12 av dem ble tilbrakt i solen og de neste 36 ble brukt i carporten fordi jeg var redd for at det kunne regne ) mens stuen vår så slik ut:
Ja, i to dager var det utseendet. Det var faktisk litt morsomt å sitte på den superlave sofaen vår. Og Clara hadde en ball som klatret av og på den som hun aldri kunne når den var oppe på bena. Det var nesten synd å sette dem på igjen. Bortsett fra det faktum at stuen vår så gal ut, og det var ikke akkurat hyggelig å gå opp fra en så lav sofa mens hun holdt en 20 kilos babyjente.
Takket være to dager med utendørs tørketid, var de fine og harde da jeg tok inn de nylig bronserte bena våre. Nesten myntaktig takket være den oljegnidde bronsemalingen som skapte en elegant finish. Det er vanskelig å skildre det på bilder, men det har en fin metalllignende glans når du ser den fra forskjellige vinkler. Og når lyset treffer det, spretter det liksom av og reflekterer som glass. Heldigvis luktet de ikke helt ekkelt og spraymalt etter 48 timers tørketid ute (selv når jeg stakk nesen rett mot dem som en raring). Hvis de hadde gjort det, ville jeg definitivt ha påført to tynne lag Safecoat Acrylacq som jeg nevnte i siste punkt ovenfor.
Så var det bare å stikke de lodne gulvbeskyttende putene tilbake på bunnen av hvert ben og heie på John mens han skrudde dem på plass igjen (han er unbrakonøkkel-ninjaen i huset vårt). Bam, Karl var tilbake til sitt gamle jeg. Bare litt kjekkere og finere. Og kan jeg bare si at det føltes utrolig deilig å få stua satt sammen igjen?
Se hvordan siden av dette beinet ser ut til å glitre på bildet ovenfor? Det er forskjellen mellom å velge en metallisk oljegnidd spraymaling og en dyp brun maling eller beis. Den glitterbiten gjør det for meg. Men selvfølgelig kunne beis eller maling også ha fungert helt, det kommer bare an på hva du har lyst på.
Faktisk fra visse vinkler og i situasjoner med lavere lys (som om natten) ser det litt mer ut som en fyldig sjokoladetrebeis, noe vi definitivt ikke har noe imot.
Så bare for spark, la oss blinke tilbake til Karls ben da de alle var bleke og bjørkeaktige:
Og her er mannen i huset nå. Forskjellen er ikke hjertestoppende fantastisk eller noe, men når det gjelder detaljer, er det definitivt litt mindre utseende på mine knebøy, små bjørkebein enn det originale utseendet. Mest av alt, se hvor glad Beansie er over endringen. Bare tuller, hun er bare glad for å være på henne favorittteppe noensinne med noen leker. Å være baby igjen.
Og det vil nok føles enda mer sammenhengende der inne når vi legger til gardinstenger i oljegnidd bronse til vinduet og glidebryterne (sammen med alle de andre tingene vi har lyst på, som et stort konsollbord bak Karl og en større underholdningsenhet til legg til saldo). Men foreløpig elsker vi bare hvordan vår gigantiske seksjonsdel på 1248 dollar ser enda mer ut som den for rike-for-blodet-versjonen på 496 fra Room & Board som vi ble forelsket i en stund tilbake :
Yy for et lite seksjonsløftende sandpapir og spraymalingseventyr. Hvis bare mitt blendende bleke benproblem var så enkelt å løse...
Psst- Sjekk ut det rareste babyleketøyet vi noen gang har sett (ps. Clara elsker det) her på BabyCenter.
