Husker du hvordan vi så for oss moderne og muntre prestestoler i grønt skinn rundt et tykt trebord fra stort sett øyeblikket vi flyttet inn? Og hvordan vi bestemte oss for at fargede grønne slipcovers var stort sett det samme da vi fant stoler for og slipcovers for ? Vel, vi tok feil. Jeg farget to av stolene grønne, og de var bare ikke det (selv om vi endret nyansen av grønn, visste vi bare at det var feil vei å gå for oss så snart vi så disse babyene):
Spesielt med tanke på at det ville være syv eller åtte av dem rundt bordet til enhver tid (og vi har de dristige innebyggene i bakgrunnen og drømmer om elegante mønstrede gardiner, en enorm utskjæringsåpning til kjøkkenet, en gigantisk lysekrone over bordet osv.). Det gikk plutselig opp for meg at av alle tingene i rommet som det skulle være der, var ikke stolene de tingene jeg ville at alle skulle stirre på. Faktisk bestemte jeg meg for at jeg ville at stolene skulle gli inn. For å bli beste birolle-elementer til noen andre ting som vi gjerne vil være stjernene (nemlig de innebygde elementene, de dristige mønstrede gardinene og den showstoppende lysekronen som vi gleder oss til å få inn).
Men la oss spole tilbake til to av de fire fargene vi vurderte før vi i det hele tatt tok fargestoffet. Først tenkte vi lenge på om vi ville farge dem i utgangspunktet. Vi nevnte at den off-white tonen på dekslene så snusket ut i motsetning til den blanke hvite kanten og de innebygde hyllene, men likevel ønsket vi å leve med dem en stund før vi gjorde noe utslett.
Så vi gjorde det. Og vi likte definitivt ikke den clashy off-white-tonen bedre etter ukene som gikk. Det var tid for handling.
Deretter vurderte vi å prøve å bleke dem hvite på en eller annen måte. På den måten ville de ikke se snuskete ut og kunne festes rett inn i den hvite kanten og de hvite innebygde hyllene. Men jo mer vi tenkte på et av hovedmålene våre (for at dette huset skal være barnesikkert og ikke gjøre oss til urolige, engstelige verter) innså vi at selv om hvite trekk kan blekes, vil de fortsatt vise mer smuss på daglig basis . Til og med mørk denim kunne legge igjen en blå nyanse på dem (noe vi aldri har tenkt på, men litt lett googling gjorde oss oppmerksomme). Og hvis noe litt mørkere kunne skjule litt mer smuss (som resulterer i sjeldnere vask og barnerelatert halsbrann) ville vi tatt det. Funksjon først. Pluss at vi følte at hvite deksler ville stoppe øyet og vekke oppmerksomhet til seg selv, siden de ville være så kontrastrike ved siden av bordet (som ikke ville oppfylle målet om innblanding rett inn som jeg til slutt ville nådd uansett. ).
Så det var tilbake til ideen om den grønne stolen som John og jeg trodde ville være bare billetten (og senere lærte... ikke så mye). Jeg er faktisk en nybegynner på fargestoff. Faktisk har jeg bare farget én ting før (foruten håret mitt gjennom ungdomsskolen og videregående - ja jeg var en gang blondine). Den tingen jeg har farget? Å ja, det var det brudekjolen min (så jeg kunne bruke den igjen, som i andre bryllup):
Jeg kan ikke tro at jeg hadde motet, men det ordnet seg så jeg antar at jeg har en soft spot for fargestoff. Det har ikke sviktet meg ennå. Uansett, her er hvordan jeg farget de to slipcoversene i tilfelle du er i ferd med å ta d-y-e-slippet. Det var faktisk veldig enkelt takket være typen jeg brukte denne gangen. En haug med lesere og til og med noen få slektninger anbefalte iDye (vi fant det hos JoAnn). Det var under for hver pakke (og jeg kunne bruke hver pakke til å farge to slipcovers samtidig). Den er ment for naturlige fibre som lin og bomull og silke (jackpot: våre slipcovers er lin og bomull). Når det kom til å velge farge, var det massevis å velge mellom (som er sååå mye finere enn bare en tone av grønt eller blått, som er tilfellet med noen få andre fargemerker). Faktisk var det minst fem forskjellige grønne toner (grønn, oliven, kellygrønn, smaragd, chartreuse, osv.) så vi begrenset det til disse to:
hvordan lager jeg en kompostbeholder
Vi likte at chartreuse ville være moderne og morsomt, men bekymret for at det kunne ende opp med å se litt for neon og highlighter-aktig ut. Og vi likte at kellygrønn sannsynligvis ville være litt mer grønn og mindre gul, så vi bestemte oss til slutt for at det var veien å gå for det eplegrønne utseendet som jeg ønsket meg fra dag én.
Selv om det var noen enkle instruksjoner på pakken, er jeg for nevrotisk til å nøye meg med dem. Så jeg gikk til siden deres for mye mer instruksjon (aka: håndholdt). Det faktum at dette fargestoffet fungerte med frontlastende skiver var en stor fordel for meg. Og det var enkelt. Burger kunne ha gjort det hvis han kunne nå tørkeknappene.
Først puttet jeg to kopper med det varmeste-mulig-fra-vannet i en stor bolle. Så droppet jeg oppløsningsfargekonvolutten fra fargesettet. Og jeg rørte det opp.
Deretter tilsatte jeg en kopp salt (siden det var det de anbefalte på fargestedet for bomulls- og linstoffer, som er det slipetrekkene er).
Så rørte jeg igjen. Og jeg brukte en malerpinne.
Neste trinn var å forhåndsfukte to slipsdeksler før du legger noe til frontlasteren vår (dette bildet viser hvor ikke-hvite slipcoversene var – liksom havremel-aktige personlig).
Så kom det hjertestoppende skrittet. Heller bollen min med varmt vann og fargestoff og salt i bunnen av frontmaskinen vår. Er det rart at det gjorde meg litt kvalm?
Så slengte jeg de forhåndsvåte slipdekslene inn i vaskemaskinen og startet ting med en gang. Fargeinstruksjonene på nettstedet sa at de skulle vaskes i varmt vann og nevnte at å legge til en ekstra skyllesyklus ville hjelpe fargen til å utvikle seg mer. Så jeg satte den på heavy duty (som brukte varmt vann) og klikket på den ekstra skylleknappen før jeg traff start.
Omtrent en time senere så ting ganske grønt ut! Heldigvis var de superjevn og det var ingen striper eller mørke flekker (som var min bekymring). De så ut som grønne undertrekk du ville kjøpt i en butikk. Sidenote: hvor gøy ville en butikk som er helt viet til slipcovers være? Jeg ser for meg streifeganger i alle tenkelige farger og fasonger. Som den store veggen av flip flops på Old Navy.
Å, men før jeg kunne ta dem ut og tørke dem, gjorde jeg en siste vask med kaldt vann og litt mildt vaskemiddel (som anbefalt av fargestedet) som i utgangspunktet innebar å klikke det til normalt (og sørge for at det var kaldt vann) og tilsett en klatt syvende generasjons vaskemiddel. Den andre vask med kaldt vann låst i fargen og skylt ut overflødig fargestoff. Deretter tørket jeg dekslene på delikat (lav varme) slik at de ikke tok for mye juling siden de opprinnelig bare var renset og jeg ikke ønsket å presse lykken (som jeg gjorde) her ).
Når det gjelder fargen de kom ut kontra fargen på pakken, syntes jeg det var en ganske god representasjon. Synet mitt var feil, men den kellygrønne pakken ga virkelig en fin kellygrønnaktig (eller eplegrønnaktig) farge.
Dessverre var det bare ikke den. Videre!
Den fjerde (og siste!) fargen som vi vurderte var god gammeldags mokka. Eller som fargestoffpakken kalte det: brun. Vi gikk tilbake til JoAnn og stirret på rundt tjue alternativer, og det virket bare som den beste veien å gå. De ville holde til flekker og falle tilbake pent for å la andre gjenstander i rommet være stjernene. Og kontrasten til et tykt trebord og polstrede stoler er et søtt lite uformelt valg (vi var bekymret for at rommet ville se for formelt ut med åtte trestoler trukket rundt et matchende trebord). Så selv om det ville være brune trekk med et brunt bord, visste vi at plysjstolene kontra hardt utskårne bord ville være en fin kombinasjon. Og ved å gå med samme tone som bordet ville de skli inn og ha mindre heia-vi-er-en hel haug-med-stoler-så-se-på-oss! vibe (som ville ha vært et problem med grønt, off-white eller hvitt til slutt).
Når det kom til selve dødsprosessen, var det igjen samme dealio. Bortsett fra at jeg brukte en brun pakke til å farge to slipcovers om gangen i stedet for en kellygrønn.
Inn gikk oppløsningspakken i to kopper varmt vann...
… etterfulgt av en kopp salt …
… som deretter ble blandet og kastet i vasken med to forhåndsvåte trekk. En varm vask og en kald senere hadde jeg kjempegode mokkatrekk å nyte. Å, og det er verdt å merke seg at mange stoffer må farges bedre enn de mest sannsynlige syntetiske sømmene (som ofte forblir fargen den alltid har vært). Heldigvis hvit søm med mokka = kult hos oss.
Nok en gang kom dekslene våre helt jevne ut og hadde ingen mørke eller lyse flekker eller striper. Og etter den varme og kalde vask ble fargen satt (fargen smitter ikke av i det hele tatt eller noe, selv om du er våt og sitter på stolene). Å, men en rask merknad om rengjøring av vaskemaskinen din etter at du er ferdig med å dø alt: min var skinnende ren (etter en ekstra skyllesyklus som anbefalt av iDye-folkene) bortsett fra gummiringen som er rett ved siden av døren, så jeg bare løp et par tørkepapir over det til de ikke lenger var litt brune.
Ta da (ikke noe imot rynkene, jeg lot dem sitte i tørketrommelen altfor lenge før jeg slengte dem på stolene og raskt knipset disse bildene i morges):
Vi elsker hvordan de stikker seg rett inn i rommet (ikke mer av det der med å se-på-alle-stolene) og hvordan de ikke blander seg for mye takket være den subtile variasjonen i farge og selvfølgelig den harde vs. myk ting takket være det utskårne bordet og stofftrekkene:
familievennlige ting å gjøre i charleston sc
Mest av alt tror jeg vi vil elske hvor mye skitt de vil skjule sammenlignet med lettere slipcovers.
Hva med de to ekstra overtrekkene som vi farget grønne (husk at vi fikk ti selv om vi bare har åtte stoler takket være Johns geniale forslag siden han bekymret seg for fargeproblemer)? Vel, vi skjønte at vi ikke hadde noe å tape ved å prøve å overfarge dem med brunt (trodde de sannsynligvis ville få en gjørmete oliventone, men det var verdt et forsøk).
I en søtt vending med fargestoffrelaterte hendelser tok det brune totalt over og produserte den samme fargen som de andre brune dekkene (selv med det grønne fargestoffet under). Så vi har to ekstra brune deksler for hånden i tilfelle noe katastrofalt (sharpie, saks, blod...) skulle skje med noen av de åtte hverdagsdekslene vi har. Åh, glad fargedagen.
Til slutt kom det hele ned til litt grunnleggende matematikk. Fet innebygde + mønstrede fremtidsgardiner + en stor utsikt inn til kontoret + en stor fremtidig lysekrone/pendel + en stor fremtidig utstanset utsikt til kjøkkenet + lyse stoler = for ca-razy. Så vi er nede med brunt. Og vi er glade for å la ting som innebygde og fremtidige gardiner/lysarmatur stjele showet. Apropos det, sjekk ut designerstoffet vi fikk til en stor rabatt takket være en liten ufullkommenhet som vi kan omgå:
Vi elsker at den har brune toner (til å feste i bordet og stolene), hvite toner (til å feste i trim og innebygde hyller), dype blågrønne toner (som gjelder baksiden av de innebygde) og pops av munter eplegrønn (hvis det ikke passet til stolene, så får jeg det i hvert fall i gardinene). Så det er trygt å si at vi er glade for å komme i gang med gardinproduksjon snart. Men mest av alt er vi takknemlige for at stolene våre ikke ser slik ut lenger:
Halleluja. Å, og når det kommer til hele stolbudsjettet, her går vi:
- Hver stol: (for totalt 0 brukt for åtte av dem)
- Mislykket malerutstyr:
- Hvert omslag: (for totalt 2 brukt for ti av dem)
- Seks iDye-pakker fra JoAnn (en grønn og fem brune):
Har dere farget noe rundt huset? Gardiner? Putetrekk? Tøyservietter? Eller er du en dye jomfru som drømmer om å gi det en sjanse? Jeg vil gjerne høre hva du har drevet med (eller hva du har holdt på med å farge – har har).
Psst- Vi har hatt noen ganske rare eventyr med våre stoler. Her er posten hvor vi fant dem og her posten hvor jeg prøvde å male en, og her er posten om å finne og krympe slipcoversene.
Oppdatering: Sjekk ut hvordan spisestuen vår kommer sammen takket være de gardinene vi endelig har laget her . Woot.
