Som vi nevnte her , er soverommet ser fortsatt røffe ut, og vi er ikke sikre på mange ting – bare venter på at inspirasjonen skal slå til – som kan innebære ommaling og omorganisering av møbler sammen med etterbehandling av gulvene ). Vi utdypet til og med litt i kommentarene da folk begynte å spørre hva vi mente med det, eller om vi hatet den nåværende fargen ved å si: Vi elsker malingsfargen, men noe er galt med soverommet, og vi er ikke sikre på at vi kan utelukke noe – inkludert malingsfargen. Alt er mistenkt inntil uskyldig er bevist. Ha ha. Noe begrenser oss, så vi er ikke motstandere av å endre den tingen når vi fester den fast (det kan være gardinene eller kunsten eller noe annet!) bare for å få ting til å klikke for oss. Hvem vet hvor vi ender opp!
Du kan relatere til den følelsen, ikke sant? Hele noe-er-av-men-jeg-er-ikke-sikker på hva-det-er-tingen? Flytte kunsten sammen over sengen på fredag var en start, men vi har faktisk en haug med endringer på agendaen denne uken i håp om å knekke saken og få det rommet der vi sover til å føles litt mer som det rommet vi elsker! Selvfølgelig vet vi at en stor gammel transformasjon ikke skjer over natten, men vi har også sett på egen hånd hvordan noen få oppdateringer og switcheroos kan hjelpe langt med å rette opp det hmmmm, noe er bare feil følelse som sannsynligvis har dukket opp i det minste tre dusin ganger i løpet av våre siste fem år med DIYing. Så vi vet det godt.
Vi har lært at den eneste virkelige måten å komme nærmere noe som føles riktig, er bare å leke og se hva du liker og hva du ikke liker. Den gamle prøve- og feilmetoden. For hvis du sitter der frosset i frykt eller overtenker ting til det punktet at du har mistet all fart, kan det bli klissete. Så uten videre, la oss komme inn på den første tweaken, som allerede har funnet sted. Og det er en slags biggie. Det hele startet da vi så teppet på bunnen av dette bildet på et likvidasjonssalg...
Vi var ikke på utkikk etter et soveromsteppe, selv om vi ikke utelukket ideen om å endre noe i det rommet (fordi husk, alt der inne var skyldig inntil uskyldig bevist - haha). Jeg hadde faktisk sagt til John at jute-teppet på soverommet alltid kunne flytte ut til spisestuen siden vi planlegger å få et naturfiberteppe der for under bordet, og det er definitivt stort nok – så du kan vel si at vi var åpne for hva som helst. Så da det var et stort teltsalg på favorittbelysningsstedet vårt (The Decorating Outlet), som også tilfeldigvis selger tepper (det var der vi fikk tykt ullteppe på Claras soverom sammen med hennes blå capiz lysekrone og de store glasspengene på kjøkkenet vårt ), måtte vi sjekke det ut.
Og det var da vi så det mønstrede blå teppet på bildet over dette. Og det hele var over.
Vi elsker alle disse fargene (grå, marineblå, blågrønn, hvit!) og det geometriske mønsteret kalte vårt navn. Nå vet du at vi er sugene på et geometrisk teppe, ikke sant?
De bare gjør noe med oss. De får oss til å føle oss i live. Å ja, vi lever farlig.
Men tilbake til virkeligheten. Siden det var et tykt 9 x 12 ullteppe, var vi nervøse for at det selv på salg ville koste 700 dollar eller mer, noe som dessverre er langt utenfor vår prisklasse. Men da vi sjekket ut merkelappen, trodde vi nesten ikke våre egne øyne. Sa det virkelig var 87,00, nå: 0 ????!!!!!
Det er ikke 40 eller 50 % rabatt – det er over 80 % avslag! Så vi spurte fyren hva som var galt med det for å gjøre det så billig, siden merket sa skitten som årsak til rabatten. Vi håpet at hvis det hadde en flekk, kunne vi gjemme den delen av teppet under sengen eller prøve å fjerne det med et eller annet sprøtt skrubberitual, men han fortalte oss faktisk at det var revet. Som i, det var et hull rett gjennom den. Eeks. Men heldigvis var plasseringen av riften i et hjørne, og selv om den så slik ut hvis du tok den opp og stakk fingrene gjennom den...
… det så slik ut da det ble lagt ut på gulvet. Ser du det store gapende hullet?
Det gjorde ikke vi heller! Den tykke haugen på teppet var så tett at riften ikke en gang var synlig, enn si tydelig. Så du vet hva vi gjorde, ikke sant? Vi takket våre heldige stjerner for at den var der. Det var den eneste grunnen til at vi kunne få over 00 i rabatt (!!!) og ta hjem et 87 teppe for 0. Vi dyttet den sugeren inn i passasjersetet på bilen raskere enn du kan si vil-som-passer-i-en-Altima? og jeg syklet bak med Clara, glad-hvinende på vei hjem.
For å spare deg litt rulling, her er et før-bilde av det gamle teppet for deg igjen (husk at vi fortsatt mangler store møbler, som noe i den kroken, kunst på de nakne veggene osv.):
sherwin williams snowbound vs pure white
Deretter trakk vi ut det gamle teppet som vi gjerne ville flyttet inn i spisestuen under bordet. Vi lo av hvor nakent det gulnede gamle gulvet så ut. En dag skal vi pusse det opp, men inntil da vil det nye teppet vårt ha ansvaret for avnakene ting.
Først gjorde John litt søt støvsuging for å fjerne eventuelle rester av støv/fibre fra teltsalget. Se hvor rask han er. Han er som Edward bortsett fra at han ikke glitrer i solen eller biter meg for sport.
Deretter la vi den forsiktig under sengen vår. Det tok oss sannsynligvis en god del tjue minutter å få den sentrert – bare snu den bakover eller til siden litt om gangen.
Vi elsker det mer enn ord kan si. Selv om det, for å sitere Tim Gunn, er mye utseende. Ha ha. Mangler fortsatt store møbler/kunst selvfølgelig, men vi kommer dit. Så noen folk kan gå for noe mindre mønstret eller fargerikt for soverommet sitt, men vi tror at en av de viktigste problemene med dette rommet for oss var at det ikke føltes lykkelig eller morsomt eller oss i det hele tatt. Og nå gjør det det. Å god dag.
Se hvordan dette rommet nesten kan være hvem som helst sitt soverom?
Og se hvordan rommet over det sannsynligvis ikke kunne være soverommet til de fleste? Ha ha. Det er det fine med et rom som føles som deg. Det føles nesten som om det ikke kan være noen andres. Så jeg er sikker på at det er mange mennesker der ute som ville gi denne babyen videre, men vi bestemte oss da vi flyttet inn i dette huset at vi skulle lage et lekent, lykkelig lite kjærlighetsrede for familien vår. Så vi er kule med å våkne til et rom som smiler tilbake til oss. Litt som hvordan vi elsker flisfri stue og gjesterom (som har de andre fargerike geometriske teppene på gang):
Jeg vet, jeg vet – ting på soverommet ser mye mindre polert eller ferdig ut enn de to rommene ovenfor. Sant det. Se på den nakne kroken og de nakne veggene. Men ting ser alltid sprø ut i midten. Pokker, noen ganger klikker ikke ting virkelig på plass før den aller siste justeringen er gjort, og jeg vil si at vi er minst et dusin justeringer unna den siste justeringen (putene, gardinene og lampene kan være de første å få litt tweak-alder nå som det er et nytt teppe i byen). Men vi kommer dit en dag...
Ingenting er trygt når vi har finpussehattene på. Ha ha. Men takket være det nye teppet er vi oppmuntret og glade for å leke litt mer og se hvor vi ender opp. Så forvent noen flere endringer i løpet av uken når vi prøver oss på noen andre bytter og knipser bilder for deg mens vi går. Noen kan mislykkes, andre kan fungere - så det handler om å leke i navnet for å finne ut av dette rommet litt mer.
Og kan vi snakke om hvor plysj denne fyren føler seg under føttene? Unnskyld at jeg nevner den opprinnelige prisen igjen, men har du noen gang gått på et teppe på 87 før? Det hadde vi heller ikke. Det er det vi forestiller oss at teppene i Donalds hus kan føles som. Super super plysj. Som dobbelt tykk. Burger ligger til og med på teppet nå (han pleide å ligge utelukkende i sengen, så det er morsomt å se ham spredt utover gulvet i disse dager). Det er hyggelig å vite at vi har godkjenningsstempelet.
Hva har dere gjort i helgen? Noen avtalejakt, utrulling av tepper eller superrask støvsuging? John kjørte også bollene sine ved James River Scramble (det er en slags steinete løype/10K) og vi elsket å heie ham frem. Vi klemte oss også inn på en spasertur rundt kunstmuseet (Clara elsker VMFA) og stakk innom en ny smultringbutikk som åpnet. Gode tider. Hva holdt dere på med?
