Merk: Hodene våre snurrer fortsatt etter den forferdelige tragedien i Connecticut på fredag. Vi sender masse kjærlighet til alle der oppe og holder Clara nært. Vår venn Roo, som har tre små barn og bare bor noen få byer unna Sandy Hook skrev et innlegg om hvordan vi kan hjelpe, så for alle som leter etter måter å gjøre en liten forskjell på, her er den lenken .
Det skjedde noe mursteinsmaling i solrommet...
Som vi ikke tror vil overraske/triste nesten noen på interweb siden vi hørte så mange krigsrop av maling den mursteinen! etter deling vår siste solromspost …
Vi fikk til og med en haug med mer lidenskapelige og detaljerte bønner som: Jeg er aldri en for å male murstein, men det er en så merkelig form som er kuttet av på toppen og ser ikke bra ut fra stuen i det hele tatt... så mal den mursteinen !
hvordan få nytt tre til å se gammelt ut
Dette pleide å være utsikten fra sofaen som jeg stirret på hver gang. enkelt. natt. de siste 2+ årene, så... jeg var klar.
Så etter å ha vurdert alt fra å kalke det til å plage det (noe som ville gjøre det mer av en aksent og bare la det falle tilbake og blande seg inn), var det på tide å MALERE! AT! MURSTEIN! Rop gjerne det a la Ty Penningtons MOVE! AT! BUSS!
Som spådd ser det mye bedre ut fra stuen nå. Huff.
espalierideer for personvern
Oh, og denne utsikten viser hvorfor vi ikke hadde lyst til å mure over mursteinen i solrommet for å skjule den, siden:
- det er mye arbeid/støv (pluss at det ikke passet perfekt med den gipsbelagte leppen over den uansett)
- det er fortsatt malt murstein i den tilstøtende stuen uansett
- vi elsker faktisk teksturen til malt murstein, som vi hadde på to vegger i vårt første huss hi
Hellige ku, sjekk ut dukkehuset på de to bildene over. Ingen ting har beveget seg i løpet av nesten en uke mellom denne malingsjobben og det siste bildet. Men gulvmatten nær glideren sammen med Claras Uglydoll er ingen steder å se. Det er bedre å minne Clara på at dukkehuset fortsatt er der (og det er et bedre leketøy enn å flytte rundt på gulvmatten, haha). Hun har vært veldig interessert i å leke i solrommet nå som det ikke er fullt av farer og gamle møbler lenger, så kanskje det har tatt fokus fra hennes ferdigheter med å omorganisere møbler (også: kommode-og-seng-bytte/kaste/gjemme-OL som dukkehuset hennes gir).
Oh, og vi har noen spørsmål om hvorfor vi ikke bare kledde hele veggen med tre eller laget en slags rustikk aksent på trekanten over mursteinen, men det viktigste vi prøver å bagatellisere med dette rommet er alle de sprø vinklene. Ser du hvordan taket skråner til høyre på den veggen?
Vel hvis du snur, skråner den til venstre. Så ja, det er i bunn og grunn et romskip av et rom med en diagonal topp i taket som skråner fra hjørne til hjørne. Som i det ser det ut som om noen limte et kantete og moderne rom på et flatt lite murhus. Så vi ønsker å bagatellisere de sprø vinklene og hjelpe alt flyte slik at det føles som om det hører hjemme her med resten av huset. Derfor ble et fint teppe av grå maling over alle vegger og tak navnet på spillet.
For alle dere visuelle folk, dette er hvordan det ville sett ut (i henhold til en dårlig photoshop) hvis vi hadde fremhevet det på en eller annen måte – med tre, murstein osv. Ser du hvordan det ville understreke den rare skråningen? Som helt ville passe inn i et supermoderne hus med andre bakker og rom med loft (som Gloria og Jays hus på Modern Family), men vi trodde bare ikke det ville passe med resten av huset vårt som ikke er skråstilt eller futuristisk.
liten komposter gjør det selv
Så fettmaling var ordet. Og i en eller annen sinnssyk gave fra husflidsgudene, tok det bare to strøk (murstein suuuuucks opp maling, så vi tenkte det skulle ta fire, som er vår vanlige erfaring med det). Vi brukte ikke noen form for grunning – siden vi ikke gikk tilbake da vi malte mursteinen i hiet og det fungerte for oss – og som vanlig brukte jeg børsten (for å komme inn i alle disse sprekkene – ja, der var omtrent en million).
Mitt navn er Sherry og jeg maler sprekker i dusinvis. I mellomtiden rullet John med en bleierull, som hjelper til med å belegge teksturerte overflater mer enn en superglat overflate gjør.
Vi fikk faktisk nesten det hele gjort under en Clara-lur, så du kan gå videre og arkivere dette under julemirakel. Og mitt håp for alle andre som maler murstein er at det er like raskt og smertefritt som denne jobben var. Selv alt det crack-malingen kunne vært mye verre (å male hver sprekk to ganger slår å male hver sprekk fire ganger, hvis du skjønner hva jeg mener).
Slik så de ut før jeg kom til dem med børsten, men etter at John rullet. De var sleipe små skurker.
Og bare for moro skyld, her er hva Burger gjør mens vi jobber borte i bakgrunnen (ikke noe imot mine innsiden-ut-søvnetøy-som-male-klær). #hubbahubba
Den gode nyheten er at den fine jevne dekningen som vi til slutt oppnådde gjorde en enorm forskjell. Nå når du er i rommet føles det mer sammenhengende og mye mindre hakket opp. Og vi tror at å legge til litt fin kunst til den veggen vil fjerne fokuset ytterligere fra enhver forskjell mellom gips og malt murstein (vårt første hus hadde to vegger med panel og to vegger av murstein, men en gang var det hele malt med møbler og kunst og gardiner var det knapt merkbart).
ikea flytende hylle
Bare for å spare deg for litt rulling, her er hele etterkanten av den veggen igjen. Det er definitivt mye grått, men vi har akkurat kommet i gang...
Og her er hvordan det så ut før.
gjenoppbygging av et clawfoot badekar
Hvorfor gjorde vi ikke dette før? Over to år med å stirre på en merkelig U-formet klump i naborommet er to år for lenge.
Jeg gleder meg til å henge litt kunst på murveggen for å få vinduet utenfor midten til å passe inn. Syng det med meg: hvite rammer, hvite rammer, hva skal jeg gjøre? Hva skal du gjøre når de kommer etter deg? Tenkte dere ville ha litt Inner Circle på en mandag morgen. Nei? Hva med litt mer dårlig photoshop da? Og faktisk tror jeg vi kan jobbe noen trerammer/gjenstander inn i blandingen også. Kan være morsomt og eklektisk.
Men selv uten noen rammer, er det en klar forbedring bare å ha brutt ut litt fersk maling. Å dekke dette rommet i taupey-grå har i hovedsak gjort fem ting:
- det trekker blikket ut av vinduene til de vakre trærne utenfor (vinduene/utsikten er definitivt stjernene i dette rommet)
- den bagatelliserer alle de vanvittige takvinklene og den hakkete murstein-utskårne gåten ved å forene alt
- det lar ting som de fargerike putene på daybeden skille seg ut på en måte som de ikke kunne når de skulle konkurrere med den mørke mursteinen
- det får gulvet til å se mye mindre gulnet og gammelt ut (får frem de grå undertonene i stedet for de gule)
- det får den hvite vinduskarmen og listene til å poppe som en gale, så rommet føles skarpt og oppdatert
Vi har selvsagt fortsatt en lang vei å gå når det gjelder møbelopplegget. Vi bruker bare ting vi allerede har i mellomtiden, men etter hvert er jeg sikker på at mange ting vil bli flyttet/oppgradert/malt/osv. Og vi må fortsatt få inn et teppe, kunst og all den jazzen. Og ikke bry deg om det triste, rynkede arket på divanen til de oransje treplatene langs hver skyve der den møter gulvet. La oss bare si at massevis av ting bare venter på å bli tatt hånd om. Men midten gir ingen mening uansett! Ha ha. Hva har dere gjort i helgen? Kan du fortelle at jeg er nervøs og rar? Vi arrangerer julemiddag for første gang noensinne (for femten personer – hvorav fire er under fire år!), så det burde være en hel del galskap. Som forventet, jeg kan ikke vente. Du vet jeg elsker de gale...
Psst- For å se denne lille makeoveren på solrommet fra begynnelsen, klikk her å lese om fase 1 (planlegging, møbelplassering) og her for detaljer om fase 2 (maling av loftsrom og tak).
Psssst- Når vi snakker om maling, en av de mest frigjørende tingene med å skrive boken vår var at den tillot oss å velge malingsfarger som ikke nødvendigvis trenger å passe inn i huset vårt, så vi er her og prater om å strekke fargekomfortsonen vår.
