Vi var lure. Før vi satte vårt første hus på markedet gravde vi opp en japansk lønn som vi hadde plantet på baksiden. Vi plantet den rett rundt da vi giftet oss, og det var en avleggerplante fra en nydelig lønn som vokste i Johns foreldres hus (det eneste huset han bodde i hele barndommen, som har siden blitt solgt ). Så det var på en måte dobbeltbetydende med hele bryllupstreet og Johns barndomshusforbindelse. Det er derfor vi før vi solgte huset tenkte at vi skulle grave det opp og legge det i en bøtte og flytte den bøtta sammen med oss. Men siden vi flyttet i desember, var det ikke akkurat plantesesong. Det hele var touch and go fra begynnelsen, og da vi endelig fikk plantet det (omtrent syv uker etter at vi flyttet siden det var så mye snø på gang og bakken var frossen) bekymret vi oss for at det var d-e-a-d.
Men vi plantet den likevel, og vannet den litt, og gjorde hele det med å krysse tærne og øynene.
Så da våren rullet rundt og denne andre lønnen på eiendommen vår så slik ut...
… og det stakkars treet vårt så fortsatt slik ut …
… vi fryktet virkelig det verste. Den hadde små knopper på enden av hver gren som hadde vært der siden vi plantet den om vinteren, men de forandret seg ikke. Boo. Men det så i det minste ikke råttent eller helt dødt ut. Bare liksom sovende. Så vi bestemte oss for å la det være og se hva som skjedde. John foreslo til og med at den på en eller annen måte på mirakuløst vis ville blomstre neste vår eller noe etter et års hvile.
Så her om dagen kom John inn etter klippingen og så meg inn i øynene og sa gjett hva?! Så stoppet han for dramatisk effekt i noe som føltes som ti minutter mens jeg gjettet ting som at du møtte et snakkende ekorn og du fant en begravd skatt. Jeg holdt på å dø for at han bare skulle spytte ut og og han sa til slutt lønnen... og jeg skrek får løv?! den lever?!!!! og han nikket. Lille fyr opp og dyrket noen nydelige små røde blader til oss:
pothos stueplante
Det hele kulminerte med at jeg løp ute og sang Go maple, it's your birthday, go maple... som til slutt utviklet seg til Grow maple, grow maple, grow! Og jeg tror kanskje de nye naboene har hørt meg. Måte å gjøre et godt inntrykk på $herdog (ja, det er kallenavnet mitt til meg selv som nekter å fange). Men egentlig, hvem kan ikke forholde seg til dans og sang for den mirakuløse veksten av blader? Ok, bry deg ikke. Først nå skjønner jeg hvor merkelig den reaksjonen var. Etterpåklokskap er 20/20.
Jeg antar at ting fortsatt kan gå sørover (vi lærte nylig at løvrike grener kan gå opp og dø på rekordtid), men den nye veksten virker som et fantastisk tegn. Og det vil være utrolig hvis vi kan se ut av vinduet og faktisk se vår nydelige bryllupslønn fra Johns barndomshjem kjøle seg ned i bakgården i årene som kommer. Å for helvete- GÅ LØNN, DET ER DIN BURSDAG!
