Kontorer er uunngåelig fulle av ledninger og kabler. Og hvis du husker fra denne posten om å bygge noe under skrivebordsoppbevaring, vårt er intet unntak. Men vi var fast bestemt på å få rotet vårt til å se noe mer presentabelt ut. For hvis du kjenner oss i det hele tatt, ville ikke dette tilfeldige kaoset under skrivebordet fly her på Casa Petersik. Pluss at vi skjønte at når Clara først blir litt mer mobil, kan hun til og med få problemer under der, så vi ønsket å sette kabosh på det fra starten av.
I tillegg til å gjøre ting tryggere og mer visuelt tiltalende, hadde jeg også to andre funksjonelle mål. Den første var å få oss ned til en powerstrip / overspenningsvern. Se, vi hadde en gjemt bak fillagringen (hvor vi koblet til ting som modemet vårt) og en som satt på toppen av selve lagringshyllen (noe som gjorde at de to vegguttakene bak skrivebordet var helt oppbrukt, hver av en strømledning støpsel). Og siden de eneste andre stikkontaktene i rommet er bak sofaen på den motsatte veggen, fant vi ofte på at vi gjorde ting som å plugge inn støvsugeren hele veien på badet og føre ledningen ned i gangen. Irriterende!
Vårt andre mål var å rydde av toppen av fillagringshyllen slik at vi faktisk kunne bruke den til noe annet enn å hvile en powerstrip på den (sammen med vår eksterne harddisk og klokkeradio).
Så med disse målene i tankene var det på tide å ta inventar før du begynte. Det første spørsmålet jeg stilte meg selv var om jeg ønsket å presse alt inn i én powerstrip, hvor mange uttak trenger den stripen? Så jeg koblet fra alt og la det ut for å telle. Vi brukte også dette som en øvelse for å se om noe kunne elimineres (radioen endte opp med å få oppstarten fordi vi enkelt kunne bruke datamaskinene våre til både å sjekke tiden og lytte til musikk – og du vet at vi liker at enhetene våre skal multitaske). Her er de heldige syv pluggene som vi satt igjen med:
Hvis du er nysgjerrig, er de fra venstre til høyre: vår trådløse Airport Express-stasjon, våre to MacBook-plugger, vår fasttelefon, modemet vårt, vår Lacie eksterne harddisk og en bordlampeplugg. Så vi gikk for å jakte på en powerstrip med syv uttak (helst åtte som ville gi en ekstra). Hvis vi kunne finne noe sånt, ville vi ikke bare ha et ekstra uttak på stripen, men vi ville også hatt et ekstra uttak på veggen for støvsugeren siden vi ikke lenger ville ha to powerstrips på gang. Vi våget å drømme. Her er hva vi kom hjem med:
Denne Belkin skjulte overspenningsbeskytteren ble faktisk anbefalt til oss av vår venn Lyng som nylig brukte den på hjemmekontoret hennes. Hun fortalte oss at hun fikk sin på Home Depot, som ikke var et sted vi forventet å finne et slikt produkt, men de hadde faktisk et større utvalg enn Office Depot (det første stedet vi så). Takk for tipset Heather! Og selv om denne sugeren kostet halvbratte 49 dollar, fant vi ut at det var verdt det å kunne lukke hele rotet av plugger i et skjult etui som var barnesikkert. For ikke å nevne at vi ville få elleve hele utsalgssteder pluss den ekstra som vi ville frigjøre på veggen!
Vi var veldig spente frem til denne oppdagelsen...
Det spiller ikke bra med Mac-er. Ikke bare var AC-adapterne for MacBook for store til å passe inn i sporet som var spesielt bygget for store adaptere, de blokkerte dekselet fra å lukke seg når det ble koblet til de vanlige stikkontaktene. FEIL!
Litt skuffet trasket vi tilbake til Home Depot for andre gang den dagen (og andre gang for Clara) for å finne en erstatter. Skriv inn denne fyren:
Vi hadde ikke engang lagt merke til ham første gang vi handlet powerstrip, men denne Belkin Conserve (som kom inn billigere enn den forrige på Home Depot: for å være nøyaktig) oppfylte kravet til minimum åtte utsalgssteder, pluss at den ga en kul øko. -alternativ. Den leveres med en fjernbryter for å slå av seks av de åtte uttakene når du ikke bruker dem (fjerne det fryktede vampyrkraft effekt for å spare energi og penger). Etter noen raske plugger i hodet innså vi at dette kunne være det perfekte alternativet. Se, vi trengte egentlig bare modemet, telefonen og flyplassen for å være på til enhver tid – og modempluggen har en ekstra stikkontakt på baksiden, noe som betyr at de tre elementene enkelt kan kobles til de to alltid-på-uttakene. Så av til registeret hoppet vi over (vel, det var nok mer en glad tur).
Som de fleste overspenningsbeskyttere har denne Belkin-fyren hull på baksiden som gjør den klar for montering (noe som betyr at jeg endelig kunne oppnå mitt andre mål om å få alt vekk fra toppen av arkivhyllen). Vårt valg for monteringssted var faktisk bakskinnen til skrivebordet (siden vi ikke ønsket å montere den på undersiden av skrivebordet av frykt for at tyngdekraften ikke ville hjelpe disse pluggene til å holde seg i så mye som den ville gjort hvis vi monterte den på siden). Så jeg gikk for å merke noen små pilothull for noen små skruer.
I tilfelle du noen gang har hatt problemer med å merke etter hull på en gjenstand som dette (kanskje når du henger en bilderamme), tenkte jeg at jeg skulle dele odd-men-det-fungerer-systemet mitt. Det innebærer å pakke litt blå malertape fra baksiden rett gjennom midten av hullene og tilbake rundt til forsiden der jeg kan se det. Og jeg tegner den lille pilen for å minne meg selv på hvilken kant av båndet jeg skal se på.
Så kan jeg holde gjenstanden mot veggen (eller i dette tilfellet powerstripen mot skrivebordet) og markere hvor langt nede hullene mine skal være. Deretter tegner jeg en strek, og markerer så på streken hvor langt over jeg skal bore. Det er ikke det smarteste i verden, men det har alltid fungert for meg!
Uansett, med mine to hull boret og litt håndtering fikk jeg endelig powerstripen montert sikkert på bakre skinne under skrivebordet. Ta-da! Merk: De lange hullene på hver side er igjen fra konstruksjonen av skrivebordet. Siden de var skjult gadd jeg ikke fylle dem ut. Ja, noen ganger blir jeg lat.
Med stripen på plass plugget jeg alt inn og så et nytt rot av ledninger utfolde seg foran øynene mine. Boo! Selv med ledningsbryteren som Belkin leverte (den trakk i det minste alle ledningene til den ene siden ... ser du den brettede, flate tan-ringen til høyre?) så det ikke for varmt ut. Jeg antar at jeg endelig fikk en titt på jungelen jeg skapte ved å plugge alle syv ledningene inn i en overspenningsvern. Sheesh.
Ikke bekymre deg, jeg hadde fortsatt noen flere triks i ermet når det kom til å få overflødig tau til å forsvinne. Slik som disse kabelorganisatorklemmene som vi fanget på Office Depot for bare noen få dollar. De har en liten selvklebende stripe på baksiden slik at du kan feste dem hvor som helst der ledningene trenger å krangle.
Jeg begynte på baksiden av skrivebordet. Ved å plassere en hver fot eller så, var jeg i stand til å lede alle ledningene til våre stasjonære elementer (datamaskinene og lampen) slik at de ble gjemt bak skrivebordet helt til det stedet de trengtes (dvs. datamaskinledningen min nå dukker opp rett ved siden av den bærbare datamaskinen min), og ved å pakke inn noen av dem eliminerte jeg alt overflødig overskudd fra å dukke opp under skrivebordet (som Clara en dag kunne ha rykket eller nappet – man vet aldri!).
For resten av ledningene (hvorav de fleste skulle rett ned mot modemet som var gjemt i en av de hvite oppbevaringsboksene på den blå hyllen) brukte jeg bare en reste fra overspenningsvernemballasjen for i det minste å samle alt i en tykk tråd. Utover det lot jeg meg slappe av litt vel vitende om at alt annet ville være gjemt bak arkivhyllen (for ikke å nevne at med mindre du satt på gulvet under skrivebordet vårt, ville du aldri se noe til å begynne med).
En annen sår var selvfølgelig ledningene som kom fra stikkontakten. Jeg har allerede hjulpet det problemet ved å eliminere én plugg (siden vi ikke lenger trengte en ekstra powerstrip), og jeg løste det gjenværende problemet med løse ledninger med de praktiske kabelklemmene mine. Takk og lov hadde både ledningen og klipsene i utgangspunktet samme farge som veggen. Å, og for den stygge sorte koaksialkabelen som koblet til modemet vårt (som de tidligere eierne så kjærlig matet gjennom et boret hull i gulvet) hamret jeg bare en liten spiker inn i den kvartrunde listen for å holde den svarte kabelen skjult mot mørkebrunt gulv.
Så skjøv vi bare den blå hyllen tilbake på plass slik at ledningene så fine og rene og parallelle ut.
Selv om jeg er helt fornøyd med å oppnå to av målene mine (#1 – frigjøre en stikkontakt, #2 – å få plass på toppen av filhyllen), ble jeg litt forvirret over at jeg stapper alle plugger-i-en-surge- Protector taktikk gjorde at jeg fikk den massen av plugger hengende fra baksiden av skrivebordet (selv om ingen noensinne vil se dem med mindre de sitter under skrivebordet). Men når mål nr. 2 er fullført, planlegger Sherry og jeg å skjule det hele ytterligere med et lite brett for å holde ting som malingsviften hennes for hånden, som virkelig vil skjule den gjengen med plugger en gang for alle. Og jeg bør ikke glemme å påpeke at det hele ser bra ut når det ses fra en normal sittende eller stående vinkel:
Før vi forlater dette emnet, ønsket vi å dele et annet ledningsrelatert prosjekt som vi tok tak i denne helgen: å gå trådløst med utskriften vår. Den fire år gamle HP-skriveren/skanneren/faksen vår som satt under Sherrys gamle skrivebord var fortsatt i gang, men fakskomponenten gjorde den litt klumpete for dette kontoret, og den hadde selvfølgelig ingen trådløs funksjonalitet. Men mens vi handlet på Office Depot etter andre ledningsbaserte godbiter, så vi denne HP PhotoSmart C4780-skriveren/skanneren/kopimaskinen på salg (ned fra 0 til ). Og det var definitivt en oppgradering takket være den trådløse muligheten, den slanke og mye brukervennlige skannerputen og det mindre og tynnere fotavtrykket. Så så mye som vi i utgangspunktet hadde ønsket å holde ut en skinnende hvit Mac-aktig skriver/skanner, kunne vi ikke gå glipp av avtalen, den hylleklare størrelsen og det faktum at den ville legge til tonnevis med trådløs utskrift og skanning funksjon til vårt kontor. Woo ho!
oppsett av høytrykksvasker
Jeg hopper over detaljene for å sette opp og installere selve skriveren, men bare vit at den trådløse funksjonen fungerer (takk og lov – og ja, vi holdt pusten under testen) så det er ikke nødvendig å holde den innenfor lednings rekkevidde datamaskinene våre. Og strømledningen gled faktisk fint gjennom det lille rommet mellom bokhyllen og veggen, noe som gjorde det enkelt for meg å mate den til det andre uttaket vårt bak sofaen uten å skape noe rotete kaos i prosessen. Perfekt!
Dermed avslutter historien vår om ledninger, kabler og ledninger. Og siden vi vet at ingen ledningssituasjoner er like, vil vi gjerne at dere deler teknikker dere har brukt, produkter dere har stolt på, eller triks dere har tatt fra ermene for å gjøre ville ledninger oppfører seg.
P.S. Å ja, og takk til alle som foreslo å samle inn leserpostkort til vår postkort kunstvegg i kommentarfeltet til siste post ! Vi tar gjerne imot dem kl PO Box 36665, Richmond, VA 23235 . Og en stor tommel opp til de som allerede har sendt oss kort fra sine hjemstater (og land). Vi kan ikke vente med å dele fremgangen vår på det neste uke!
Psst- Vil du følge hele kontoret/gjestesoverommet/lekerommet makeover? Klikk her for introduksjonsinnlegget, her for å lese om jakten på den store sovesofaen, her for DIY-pulten play-by-play, her for det hjemmelagde lysarmaturprosjektet, her for vår hackede Ikea bokhylle, her for hvordan vi bygde litt fillagring, her for hvordan vi la til litt lekeoppbevaring, og her for hvordan vi plukket ut litt DIY-kunst som vi kunne bli enige om.
