Du legger kanskje merke til et tema når det kommer til innlegg som dette og dette og dette og dette . Å få dette huset til å føles som vårt ser ut til å handle like mye om å fjerne ting og fjerne ting som om å legge til nye møbler og veggfarger. Akkurat som de gamle matte teppene i solrommet og på badet i det gamle huset vårt måtte bort (sammen med de heklede andegardinene, tapetet, noen små døråpninger, noen få dobbeltfoldede dører og linskapsdøren) alt om å jobbe med det vi har. Noe som kan bety å endre ting litt for å hjelpe dem å passe mer inn i vår estetikk i stedet for å bare spolere dem og starte fra bunnen av. Det er grunnen til at granittplaten rundt vasken på badet (som tilfeldigvis bor i en krok på den ene veggen på soverommet vårt) måtte bort.
Vent, før du blir nervøs, la meg forklare. Vi trodde backsplash fikk vasken til å skrike Se! Jeg er en vask! Midt på hovedsoverommet! Og hvis du fjerner den, kan den hviske Hei. jeg er en vask. Men jeg ser mer ut som et møbel fordi jeg er glatt sånn. Vi har egentlig ikke noe imot plasseringen av vasken, vi vil bare få den til å passe mer inn i resten av rommet i stedet for å stikke ut som en sår tommel. Så dette lille prosjektet er trinn én i den prosessen.
Takket være noe vanntett tetningsmasse rundt kanten og litt halvblank maling på veggene i alkoven, vil vi ikke ha noen problemer med sprut eller vannskader (det siste huset vårt hadde ikke baksprut på verken badet og tetningen og semi-gloss maling tilnærming fungerte som en sjarm Jeg vil til og med våge å si at caulk & semi-gloss maling-metoden tok en slikking og fortsatte å tikke.
Så her er hvordan det hele gikk ned. Først skåret jeg den klare silikonet ved å kjøre en bokskutter langs toppen av bakplaten:
Deretter skåret jeg caulken mellom telleren og backsplashen ved å bruke samme metode:
Deretter brukte jeg en tynn metall spackle kniv for å komme inn der bak backsplash og veggen og lirke den sakte bort:
Jeg var i stand til å vippe (ja, det er et teknisk begrep) hver av de tre backsplash-delene frem og tilbake bort fra veggen og tilbake igjen til de brøt helt løs fra veggen og kunne løftes ut. De suttene var tunge, men jeg ble ferdig. Faktisk er jeg ganske psyket over at jeg også var i stand til å gjøre hele dette prosjektet på egenhånd mens John var på Clara-tjeneste (sier hun med stolthet, samtidig som hun klapper seg selv på ryggen og børster skuldrene av seg).
Vente. Nevnte jeg at jeg startet det uten å snakke med John først? Jeg ville bare se om fjerning var mulig, og når jeg først kom inn i det var det ingen vei tilbake. Eller fortelle John hva jeg gjorde siden vasken så slik ut. Jeg ville ha vært i så mye trøbbel (se alle barna i klassen og si åååh når rektor setter seg på høyttaleren og kaller noen ned til kontoret hennes ved navn).
etterbehandling finer
Jeg ble imidlertid ikke helt useriøs. Jeg visste at han ville gå for det støtfrie konseptet siden vi hadde valgt det for begge våre tidligere baderomsoverhalinger i det gamle huset. Så jeg krysset fingrene for at jeg kunne kle av ting og få dem til å se litt mer presentable ut før han og Clara kom inn for å se hva jeg holdt på med. Så her skraper jeg rasende silikonet av overflaten av granittdisken med den samme spackle-kniven som jeg brukte til å fjerne backsplash-bitene (det fungerte veldig bra uten å skrape granitten i det hele tatt):
Og her bruker jeg den samme pålitelige spackle-kniven for å komme inn under alt det ekle limet og flasse det av for å avsløre et litt grovt opp (men mye mindre kjipt og humpete utseende) stykke gips:
Slik så det ut da John kom inn for å se hva all støyen handlet om. Takk og lov at det så mye mindre ut når alt limet var skrapt av. Og han var, tør jeg si det, fornøyd (!) med overraskelsesprosjektet som jeg sprang på ham. Huff.
monstera deilig omsorg
Så var det på tide å skumbelegge all den grove gipsveggen slik at den igjen skulle se sømløs ut som resten av veggen. Noen mennesker ville valgt å gjøre veggen tilsølt når de skummet belegg, men jeg brukte faktisk noe av det samme lette Dap-spacklet som jeg nevnte i denne posten , som jeg klarte å pusse ned til en helt jevn og jevn overflate som så sømløs ut med resten av gipsplaten (men husk, ikke slip før spackle er helt tørr). Deretter brukte jeg litt hvit vanntett malbar caulk (jeg liker Dap-døren og vinduet) rundt omkretsen av disken for å fylle og forsegle eventuelle små hårfester mellom granitten og veggen, slik at ikke vann kunne samle seg eller dryppe tilbake bak disken eller forfengelighet.
Slik ser hun ut nå på lang avstand (ignorer kurvene og alt søppelet som vi ennå ikke har organisert):
Det er ikke så ille når du sammenligner henne med glansdagene hennes (dette neste bildet ble tatt da vi først flyttet inn, før vi fjernet de to foldede dørene og selvfølgelig bakplaten).
Jeg beklager det dårlige blålyset, jeg lærer fortsatt hvordan jeg skal fortelle Nikon hvem som er sjefen.
Uansett, jeg vet at etterbildet over dette fortsatt kanskje ikke ser så mye ut, men vi er psyket. Vi kan forestille oss hvor flott en halvblank maling som kan tørkes av vil se ut på veggene i den lille kroken, og vi har noen andre store planer for det området (for å få det til å se enda mindre ut som baderomsvask). Og når det gjelder hvor de tre granittplatene som jeg fjernet vil gå, sender vi dem til Habitat For Humanity ReStore siden noen andre kanskje kan bruke dem. Du vet i tilfelle de kjøper et hus av noen som ble gal og strippet ut baksiden deres mens ektemannen så på babyen, og de vil nå legge det inn igjen. Haha.
