Første ting først. Vi har en endring av møbelnavnet å ivareta. Det gigantiske 70-tommers spisebordet vårt ankom (du vet, det vi brølte om og om her ), og han kan bare ikke kalles Woody. Fordi han åpenbart ikke er en han, han er en hun. Gitt hennes elegante linjer og kurvede figur, vet jeg ikke hvordan vi noen gang kunne ha gjort den feilen. Vi landet endelig på Stella som hennes nye moniker fordi hun definitivt er et fantastisk tillegg til fremtidens spisestue. Har har. Og siden vi allerede har Ed (sengen) og Karl (seksjonen), følte jeg at jeg trengte en venninne for å balansere ting.
Oppdatering: Alle spør om malingsprøvene i bakgrunnen – men de er faktisk veldig gamle. Her er det innlegget for deg.
innebygde veggskap soverom
Og her er den varierte utskårne toppen som jeg beskrev mer her . Det vil være flott for å skjule bulkene og bulkene som oppstår når du bor med barn. Og når du selv ikke er kjent for å være den mest koordinerte personen i verden. Jeg kan ha hatt en eller to hendelser med flygende salattang tidligere.
Det fine er at selv om toppen har en fin grov tekstur – og den er laget av super slitesterk (og bærekraftig) sheesham-tre – er ikke det nydelige håndskårne utseendet så bulkete (i mangel på et bedre ord) at du kan Ikke balanser et glass på den, ellers er du bekymret for at smuler vil sette seg fast i sprekkene. Vi vil best beskrive dem som fine milde bølger.
Vi elsker også at basen ikke er så invasiv som noe med ben (eller til og med en leggy-sokkel) kunne ha vært. Så når vi først trekker åtte eplegrønne polstrede stoler rundt den, vil ingen ende opp med å gå på et bein gjennom hele måltidet. Hyggelig.
hylle over tv
Ja, Stella er ingenting om ikke balansert og balansert. Hun skapte øyeblikkelig den uformelle og innbydende stemningen som vi gikk for i fremtidens spisestue. Vi sentrerte henne rett på det gigantiske bildevinduet, som fortsatt etterlater litt plass på den andre siden av rommet for å skape en fin definert inngangsparti slik at det ikke føles som om du går rett inn i midten av en spisestue. Og når vi legger til vår 6-tommers åpning mellom kjøkkenet og den fremtidige spisestuen (som vi planlegger å stille opp med bildevinduet for en fin balanse) og slipper en lysekrone eller anheng over bordet, tror vi det virkelig blir en stor forbedring.
Men tilbake til Stella. Den innbydende runde formen hennes er ikke for tett, men den er fortsatt klassisk og til og med luksuriøs ut takket være det rike treet (vi ønsket virkelig et tretonet bord over noe malt, slik at det kunne bli forvitret og elsket med årene mens stolene kunne tørkes av og fargerik kunst og gardiner kan gi litt punch og interesse rundt det store runde bordet vårt). Og når vi snakker om disse stolene, er jeg overbevist om at Stella vil se uendelig mye mer flott ut når vi kobler henne sammen med noen morsomme eplegrønne skinn (eller imitert skinn) prestestoler nedover linjen. Jeg kan ha nevnt dem, å, sju eller åtte ganger. Jeg tenker noe slikt etter at vi har bygget opp den gamle bankbalansen. Jeg bare elsker ideen om blandede og matchede spisemøbler, så det føles uformelt og litt bibliotekaktig (takket være møbeltrekk i stedet for mange trestoler sammen med et trebord med lignende toner). For la oss innse det. Dette rommet vil definitivt multitaske som en stor overflate hvor barna skal gjøre håndverk og skoleprosjekter og alt det gode. I det minste hvis vi er heldige, for jeg malte det sjarmerende lille bildet i hodet mitt, og jeg vil at det faktisk skal skje.
Uansett, nok sjel bare og drømmedeling for nå. Inntil vi får de grønne stolene, vil Stella bare henge midt i vår fremtidige spisestue alene. Det er når vi finner ut hvor de tøffelstolene som pleide å være være i stua vil ende opp. Og etter at vi endelig har craigslistet den hvite sofaen med slips (vi deler lenken til craigslist-annonsen vår for alle interesserte lokalbefolkningen når den dagen kommer). Ja, slik ser rommet faktisk ut i disse dager:
Ta gjerne en liten bildetekstkonkurranse med dette vanskelige oppsettet. Mitt bidrag ville være: Gary var en slik sofapotet at han foretrakk å spise potetene sine på sofaen. Um, ja, jeg suger på bildetekster. Kom gjerne med noe bedre.
Poenget er at vi skal få rettet opp vårt lille møbelbord før eller siden. Og da blir jenta vår Stella den sanne stjernen i rommet. For hun vil være den eneste i rommet. Hah. Men på en eller annen måte tror jeg ikke hun vil ha noe imot å leve det der oppe alene. Hun er helt kvinne. Og hun kan helt holde seg. Vet du hvor tung den tykke trebordplaten er? La oss bare si at det tok to muskuløse menn omtrent 30 minutter å kjempe den på plass. Må elske en sterk (og sexy) femme fatale. Fortsett med ditt dårlige jeg, Stella.
Psst- Våre babysikringseventyr har begynt på nytt på BabyCenter. La oss bare si at vi tar små skritt, slik at du kan sjekke ut noe medrivende uttaksdekselprat her . Åh, og del gjerne tipsene dine om babysikring – vi er helt nybegynnere til det morsomme.
blå malingsinfeksjon
