Først var det en heldig begivenhet. Vi fant et gigantisk kunstverk i en pen treramme som ble solgt for på et hagesalg i nabolaget vårt. Og når jeg sier kjempe, mener jeg kjempe. Den er over 3 fot bred og 2 fot høy. Det eneste problemet med den var at det var en liten bulk i rammen, noe som ikke er så farlig for oss, så vi gikk for det.
John var egentlig ikke en stor fan av selve maleriet, men vi fant ut at du ikke engang kunne få et så stort lerret og bygge en treramme rundt det for , så det var en god avtale om bare for basen det ga oss (vi kan alltid male over kunstverket eller sette et stort trykk over det osv.). Og i mellomtiden, mens vi fant ut hva vi ville ramme inn/male på toppen, tenkte jeg at jeg bare skulle lene den opp på baksiden av buffeten for å se hvordan vekten så ut siden vi tenkte å henge den der. Men før jeg rakk å si at jeg burde være mer forsiktig, hadde jeg på en eller annen måte klart å slå den glassbaserte lampen av venstre side av buffeen mens jeg støttet det store nye kunstverket dit.
restaurering av klofot badekar
Takk og lov at Clara satt inne hennes gule barnestol ved spisebordet og spiste (ingen bekymringer om hennes bare føtter og glasset), men vi hadde et tilfeldig strømbrudd (det varte bare i omtrent en time) så det betydde at jeg måtte feie og feie og feie til jeg var sikker på alt glasset var borte siden jeg ikke kunne støvsuge det hjørnet bare for å være sikker før strømmen kom på igjen. Så det er to uheldige hendelser som skjer (ødelagt lampe + strømbrudd). Ikke verdens undergang, men... #Bummers.
Vedder på at du ikke så dette komme...
Seriøst, jeg kunne ikke finne på dette. Bildet som hadde stått helt fint mot veggen i omtrent tretti minutter mens jeg ryddet opp i den ødelagte lampen forskjøv seg plutselig, og sendte den andre lampen over kanten sammen med selve kunsten, vår skål med postkort og min lille harpiksananas.
Men på noe mirakuløst vis var ledningen til lampen kort nok til at den ikke knuste overalt. #Heldig liten lampe
Som du kan se fra bildet over det siste, brøt noen små ananaspunkter av i høst, men heldigvis er det ikke merkbart. Og kunsten (som ikke har en glassrute, bare en treramme rundt omkretsen) og den keramiske bollen full av postkort ble ikke skadet i høst. Huff. #CanThingsPleaseStopHoppingOffThis Buffet?
Rundt denne tiden kom John hjem fra et ærend han løp, så jeg fikk fortelle ham om alt kaoset han hadde gått glipp av. Heldigvis var strømmen på igjen på dette tidspunktet, så jeg støvsugde hjørnet mens John brukte et kraftig anker for å henge opp det lille, skumle maleriet vårt en gang for alle. Virket som den eneste sikre måten å få ham under kontroll (maleriet, ikke John).
Så ga jeg fra meg mer enn noen få lettelsens sukk. Det er ikke nødvendigvis kunst vi ville ha plukket ut i en butikk for 0, men for fra et hagesalg fungerer det definitivt for nå. Og vi vil gjerne bruke den som bakteppe for et trykk som er mer farten vår en dag – eller til og med male over det for å se om vi kan lage noe mer til slutt. Inntil da er jeg bare glad for at han blir. på. de. friggin. vegg.
unge hus elsker møbler
Så kanskje jeg forvirret den stakkars glasslampen da jeg nevnte at vi hadde ham i over fem år denne posten (de var faktisk fra bryllupsregisteret vårt), men noen så etter tvillingbroren hans.
fjern flekk fra fugemasse
Heldigvis er alle varene på buffeen bare der foreløpig, siden vi bare jobber med ting vi allerede har. Men en dag vil jeg gjerne oppgradere til to matchende lamper som føles litt mer spesielle (kanskje med skulpturelle baser som artisjokkene på soverommet, eller en morsom, dristig fargetone). Du vet at vi holder deg oppdatert!
Jeg kan fortsatt ikke tro at rammen på en eller annen måte hoppet over den falske korallen og den keramiske bladskålen og bare klarte å velte bollen og lampen (ingen av dem gikk i stykker). Kanskje det var noen heldige hendelser som jobbet der inne med de uheldige.
Og for alle som lurer på hvor Clara var mens jeg tok etterbildene, vil jeg gi deg et hint:
Ja, jenta liker å løpe gjennom bildene mine. Noen ganger mens hun holder iPaden. Barn!
Noen heldige eller uheldige hendelser som skjer hjemme hos deg? Så du den tredje uheldige hendelsen komme etter at jeg delte de to første? det gjorde jeg ikke. Det er sikkert. Skremte bejeesusen av meg. Selv om jeg må innrømme at Clara var en god komisk lettelse. Hun ropte helt å nei, det falt ned! fra barnestolen hennes. Og så fortsatte hun med å mumle noe om at bildet falt ned og såret hodet. Ganske søt…
