Vi har vært på jakt etter en ny mediekonsoll til stuen vår siden, vel, så lenge vi nesten har bodd her. Den jakten er for det meste definert av periodiske stopp gjennom våre favorittmøbelrike bruktbutikker for å se om noe fanget oss. Vi var sannsynligvis et par måneder fra å gi opp helt. Men så fikk jeg denne teksten fra Sherry.
Sherry hadde vært borti Mangfold sparsommelighet mens jeg ble i bilen med Clara. Dette er hvor motløs denne jakten hadde blitt ... jeg gikk ikke engang ut av bilen lenger. Her er bildet Sherry sendte meg, som var nok til å få rumpa ut av førersetet og sjekke ut Mia personlig.
lage en mulch seng
Hun passet til kriteriene vi lette etter i en ny enhet – som for det meste besto av å bare være større enn vår nåværende dumme lille fyr – som du kan se nedenfor fra dette innlegget om vår nye TV (som ytterligere dverget det). En bonus ville være mer lagringsplass. Seks skuffer eller flere sto på ønskelisten vår.
Så vi hentet Mia hjem. Vi var ivrige etter å sette henne direkte inn i stuen, men hun hadde noen vinglete benproblemer (som vi ble advart om på prislappen på ). Som i, hvert bein var vinglete. Noe som sannsynligvis forklarer hvorfor en kjekk kommode som denne sto i bruktbutikken i over en måned (merkelappen indikerte at den opprinnelig hadde vært , men etter å ha vært usolgt i en måned ble den satt ned til ).
Vaklende ben kan definitivt virke avskrekkende fordi de går til hjertet av det møbelet. Du vet, det er ikke noe som litt maling eller flekk kan fikse. Det er arkivert under strukturell integritet. Men Sherry og jeg undersøkte alle skuffene (som gled lett og var solid laget) og sjekket resten av den for funksjonsskader og fant ingen. Så vi bestemte oss for å ikke la de vaklende bena skremme oss...
Jeg hadde aldri fikset vaklende ben før, så jeg gikk litt blind inn i det. Men jeg tenkte at jeg bare kunne identifisere hva som var løst og forhåpentligvis stramme det. For eksempel glipte denne senterbøylen for lett frem og tilbake.
Da jeg fjernet den helt (som jeg gjorde før jeg festet den igjen) oppdaget jeg en gammel skrue på siden som skulle holde benet fast. Så med en rask erstatningsskrue var jeg allerede på vei.
Da jeg festet støtten med flere nye skruer, ble senterdelen betydelig bedre.
Og etter å ha oppdaget den hemmelige benskruen (vent, det høres feil ut) var jeg på vei til å stramme alle de vaklende bena. Men i noen tilfeller fant jeg ut at det å bytte ut skruene og sette dem godt og tett inn ikke var nok til å stoppe vinglingen helt (selv om det var et stort skritt i riktig retning). Så takket være litt googling, leste jeg om forslaget om å legge litt trelim rundt skjøten. Jeg brukte enden av en binders for å virkelig jobbe limet inn i sømmen så godt som mulig. Deretter brukte jeg en fuktet klut for å tørke av overflødig lim rundt utsiden, slik at det ikke så helt rotete ut som det gjør på dette bildet (dette ble tatt pre-wipe):
Når alle bena var limt og skrudd (igjen, ordlyden min er mindre enn fantastisk her) hjalp Sherry meg med å snu stykket oppreist og – motstå fristelsen til å teste vingletheten – lot vi limet tørke i godt 24 timer. Dagen etter gikk vi inn og ristet den forsiktig.
liten komposthaug
Det var fantastisk. Ikke mer risting eller shimming i det hele tatt.
Dessverre er ikke Mia, selv med sine nye solide ben, helt klar til å komme inn i stua. Hun trenger en god rengjøring – og muligens litt overlakkering eller maling, avhengig av hvor bra rengjøringen går – før vi slipper henne inn. Du kan se støt og blåmerker ganske godt på dette bildet tatt tilbake i bruktbutikken...
… så vi kommer tilbake med den oppdaterte og ryddede Mia etter at vi er ferdige med å skrubbe henne ned, bringe henne inn i stuen og få satt opp TV-en (vi forankrer den til veggen for å holde ting trygt for barn ). Sherry er faktisk i gang med det akkurat nå, så så snart hun er ferdig, tar bilder og skriver innlegget, kommer vi tilbake med den informasjonen. I mellomtiden, hvordan finner dere møbler? Løper en av dere inn mens noen andre blir i bilen? Sendes bildene frem og tilbake? Ender du ved et uhell opp med å navngi ting takket være skrivefeil? Vi kan ikke være de eneste...
Psst- Clara delte noen flere feriemorsomme detaljer med henne brevvenn i Tyskland o ver på Young House Life.
