Sååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå. Her er et lite hint:
Det hele startet da John og jeg lå i sengen en natt og snakket om hva vi gjerne ville gjøre for å gjøre solrommet mer nyttig skråstrek-funksjon skråstrek kjempebra (den er for tiden fullpakket med hemmelige bokprosjekter, men til høsten kan vi endelig klare det for en veldedighetsauksjon – og forhåpentligvis begynne å jobbe med å gjøre det til et rom vi faktisk henger i). Vi kom på ideen om en lang, tykk flytende bar/disk laget av rustikk ufullkommen tre med noen få krakker trukket opp til den langs en for øyeblikket ubrukt vegg. Du vet, liksom denne eller denne (men ikke akkurat som noen av dem av grunner vi skal komme nærmere inn på).
En tykk liten trebar langs den ene veggen der inne med noen enkle uttrekkbare krakker ville være superfunksjonell for oss fordi:
fjerning av teppe
- vi trenger ikke å sette et stort bord midt i rommet for å lese avisen, nippe til drinker, småspise og slappe av (noe som betyr at daybeden ikke blir for trang og kan bli værende der inne – yay!)
- når vi har Claras årsfest eller bare inviterer folk til å henge, pleier vi å sette ut mat og sånt i solrommet (slik at alle kan frese rundt der inne, på den øvre terrassen og på den nedre terrassen) så har en innebygd bar for å sette frem all mat og drikke i stedet for å dra forskjellige møbler inn i rommet og kaste en duk over dem, ville vært veldig fint
SOLGT.
Så neste morgen dykket jeg inn i en dagdrøm om hvordan det ville være morsomt å lage den kule, tykke trebaren/disken til krakkene selv med en gammel treklump og noen enkle braketter – bare for å legge til en rustikk kant til plassen og for å gjøre den mindre verdifull på fester (ingen reelle bekymringer om drikkeringer siden vi farget den mørk og forseglet den for å beskytte den). Og så begynte jeg å tenke på hvordan jeg ville at krakkene skulle være i benkehøyde siden de på kjøkkenet har fungert så bra (de er ikke så høye og vinglete som stoler i barhøyde), så jeg skrev inn craigslist. org og søkte avføring. Og så – jeg lurer ikke på deg – den øverste oppføringen fikk meg til å suge luft. Hørbart. De var. kuleste. avføring. noen gang.
Du tror jeg tuller. Sjekk disse babyene:
Førti dollar en pop, retro lamelltre med formstøpte seter, kult mørkt jernbeslag på dem, og skaff deg dette – DE SVINGER! Det morsomme er at da jeg googlet rundt etter lignende avføring, dukket det opp noen nesten identiske versjoner, som href=http://guffonline.blogspot.com/2010/02/vintage-wood-and-iron-barstools.html target= _blank> disse for per pop, og disse for nesten 0. Så å få dem for hver sparte oss virkelig for et tonn (vi fikk fire for omtrent en og en halv pris).
Så... SOLGT SIKKERHET.
Vel, faktisk ikke solgt før jeg viste dem til John (vi må begge kvittere på ting, så noen ganger er ting døde i vannet når den andre personen nikser dem), men se og se, John likte dem ikke bare, han elsket dem. Og faktisk krevde (pent) at jeg skulle ringe om dem akkurat nå før de er borte. Alle de gode tingene blir alltid tatt opp fra Craigslisten vår i løpet av dagen ting er oppført, så jeg kjørte bollene mine til telefonen og ringte.
Så da ble de SOLGT PÅ EKTE! Til oss. Wahoo.
å lage innebygde bokhyller
Da vi fikk dem inn i huset snakket vi om hvordan trekrakker med en tykk tredisk/bar ville være mye tre – men det ville være veldig synd å male stolene siden de er så kule og lamell og vintage og all den jazzen. Så vi bestemte oss for at vi kunne lage en elegant hvit disk i stedet for en tre i solrommet. Men så kom en bedre idé inn i stykket. Det var da den lyse ideen om å bringe dem inn på kjøkkenet dukket opp (duh, det er allerede en hvit benke der).
SOLGT!
En lang historie lang, John og jeg elsket dem så mye på kjøkkenet at vi bestemte oss for at våre morsomme blå metallkrakker ville være fantastiske for den rustikke baren i solrommet. Grovt, tykt tre høres ganske morsomt ut sammen med slankt, dristig malt metall, ikke sant? Så det er helt rart at jeg noen gang gikk på craigslist for å se etter avføring ... og så det faktum at jeg fant noen, ble forelsket, kjedereagerte John til å bli forelsket og endte opp med dem er en slags virvelvind. Vi tar det som et tegn på at de er ment å være.
De er bare så jævla pene på kjøkkenet med de fyldige korkgulvene, de tykke skjærebrettene våre og til og med ting som det vevde lyset og trespeilet ved peisen. Så ... SOLGT OVER IGJEN.
Og nå skal jeg imponere deg med hvor mange vinkler jeg kan fotografere de nye krakkene våre:
diyseng hodegjerde gjør det selv
male veggmaleri
Vi elsker de blå guttene våre også, så hvem vet, kanskje de kommer tilbake til våren eller noe når vi føler oss flørtende. Ha ha. Og hvem vet, kanskje når solrommet er ferdig, vil vi til slutt elske trekrakkene der inne, og de blå gutta kan ende opp på kjøkkenet igjen. Uansett, det er ganske morsomt at vi har to krakksett på gang, men de var i det minste begge veldig rimelige (vi fikk det første settet fra en nettbutikk for skolemateriell for hver), og vi er virkelig forelsket i dem begge ... og har en funksjonell bruk i tankene for begge settene. Bare ikke spør oss hvem vår favorittkrakkbaby er. Vi elsker dem alle like mye. Selv om de jockeyer etter det mest komfortable, har de nye gutta definitivt litt av en kant med det buede setet og den svingbare handlingen. Middager på halvøya ble bare mer morsomme sving-tastic. Når det gjelder hva Clara gjør, har hun den gule barnestolen jeg malte til henne , så vi bare flytter det rundt til forskjellige steder (halvøy, spisebord, stuebord) og hun spiser på det. Jenta kommer seg rundt. Ha ha.
Kort sagt: Fest hjemme hos oss. Vi tar med krakkene. Og sikkert si SOLGT mye.
Og vi brukte bare disse tingene på føttene. Bare for å sikre at de ikke gjør onde ting med korkgulvet vårt. Så langt så bra.
Nå som vi har mer naturlig tre i rommet, tenker vi på å ta med noen opp på de flytende hyllene på den andre siden av kjøkkenet, bare fordi trespeilet og våre nye (gamle) svingbare krakker har varmet opp og lagt til. så mye tekstur og hjemmekoselighet at vi gjerne vil legge til noen i de åpne hyllene også. Kanskje bare i form av noen rustikke salatskåler i tre...
Har dere kommet i forkant og endt opp med å få noe for et fremtidig prosjekt bare fordi det var for godt til å la være? Og når du først fikk den hjem, endte den opp med å flytte andre ting rundt på overraskende måter? Så morsomt hvordan ting muterer mens du går. Det er som om huset vårt er en ninjaskilpadde.
Pssst- Vårt nyeste tilskudd av Clara Conversations er oppe på Young House Life. Vi kan være partiske, men vi synes hun er ganske morsom ...
