Vi nevnte noen nylige soveromsbevegelser på denne ukens podcast, så vi trodde et innlegg fullt av bilder var på sin plass for alle som lurer på hvordan det ser ut i disse dager. Stort sett alt på soverommet vårt ble kjøpt mens vi bodde i vårt andre hus, så etter å ha flyttet hit i 2013 landet ting litt der det landet, og vips, der var det. Vi malt . Vi hengte rammer . Vi gjorde noen sporadiske kommodebytter, og så vi malt på nytt . Men ankerstykkene som teppet, sengen, lenestolen og de fleste andre møbler forble stort sett de samme. Mer nylig vi fikk en super lysekrone på salg og byttet seng med gjesterommet, og det føltes som om rommet var i ferd med å sette seg godt inn i følelsen nesten ferdig. I utgangspunktet forventet vi å gå tilbake til å ignorere dette hjørnet av huset i minst noen år til.
Og så skjedde det. En total kurveball på soverommet. Vennen min sendte meg et nydelig bilde av et teppe hun kom over i en lokal forsendelsesbutikk kalt Izzie's. JA, EN KONSIGNINGSBUTIKK. Og jeg falt hardt. Det traff meg som et tonn med murstein. Teppekjærlighet ved første blikk. Jeg er ganske sikker på at du kunne ha sett små tegneserieengler som flyr rundt hodet mitt med bue og piler da jeg løp opp til John med det fortumlede uttrykket i kinnene og sa husker du hvordan vi alltid har sagt at det ville være fint å ha et mykt ullteppe på soverommet en dag!? Og heldigvis husket han det. Og han var enig i at det så lovende nok ut til å gå og sjekke det ut personlig (og lukte på det, fordi John lurte på hvordan et innsendt teppe kunne lukte).
Vi elsker et flatvevet teppe – og har en haug i huset vårt – men helt siden vi oppdaget det vår kjærlighet til tyrkiske tepper i plysjull , vi har snakket om hvordan hvis det noen gang var et sted å legge til en til, så er det hovedsoverommet. Det føles bare som det ultimate stedet for noe tykt og koselig under føttene. I tillegg var den myke grønne flatveven noe vi kjøpte tilbake i 2011 for vårt siste huss stue, så størrelsen var ikke perfekt for soverommet (den var ikke så lang som plassen, så den strakk seg ikke så mye nær skapet/baderomsdøren slik vi foretrekker). Men det kunne det ikke vært så ille fordi vi levde med det i nesten fire år på denne måten.
Tilbake til det nye teppet. Det var mirakuløst nok den perfekte størrelsen (rundt 12 x 16 ') og luktet ikke i det hele tatt (halleluja!). Og fordi det var et unikt funn i en konsignasjonsbutikk, visste vi at det ikke kom til å vente på oss. Klipp til John som står der og gliser med den på dollyen, klar til å bli lastet inn i bilen vår.
Og gjett hvem som drev det gigantiske ulldyret opp trappene? Det er riktig. Dette ekteparet ( *peker på meg selv med tomlene* ).
Når vi fikk den inn i rommet, gjorde jeg ganske mye Macarenaen med spenning. Det kan bare være mitt favorittteppe gjennom tidene. Jeg mener SE PÅ DETALJENE! Fargene! FORMENE! DEN STORE MENGDEN CAPS LOCK JEG BRUKER FOR Å BESKRIVE DET!
ting å gjøre med barn i charleston sc
Det er tonnevis av andre tepper jeg elsker masse i dette huset (jeg ser på deg, bonusrom , og stue ), men denne nye soveromsutgaven føles bare ekstra spesiell. Så shh, ikke fortell dem. Og ikke gråt for det gamle teppet Argentina! Den grønne flatveven ble solgt på mindre enn en time på en lokal kjøp-selg-tavle på Facebook og lever for tiden sitt beste liv i en nabos hus.
Du kan også legge merke til et par andre endringer i det brede skuddet – nemlig veggen bak sengen. Dette teppets dristigere, mer fargerike og større mønster gjorde det mye mer til et fokuspunkt enn dets myke grønne forgjenger. Så da vi rullet ut det nye teppet, føltes rammene på veggen ganske rotete og sprø plutselig. Som Lady GaGa i kjøttkjole ved siden av Björk i svanekostyme. Hvorfor? Fordi rammeveggen pleide å være fokuspunktet med et mer subtilt teppe som spiller backup. Men med et stort dristig teppe i rommet nå, kjempet to fokuspunkter om oppmerksomheten.
Så vi tok alle rammene av veggen og prøvde ut noen roligere stykker i stedet. Etter å ha kjøpt noe kan instinktet være å gå og kjøpe massevis av andre ting som passer til den spennende nye varen, men en av mine favoritt ting å gjøre i stedet er bare å leke med det du har. Noen ganger må du bare flytte noen få ting rundt i huset, og noen få rom ender opp med å se og føles friskere ut til null ekstra dollar brukt.
Vinneren var dette maleriet som pleide å henge over Johns skrivebord på kontoret (vi kjøpte det rett utenfor veggen i et skihus vi leide for noen år tilbake). Det kan hende jeg beiser rammen for å matche noen av de andre treslagene i rommet, men foreløpig gjør den jobben med å komplementere – ikke konkurrere med – det nye teppet. Og på lang avstand ser det overraskende ut som noen av gullrammene vi har lagt til på den andre siden av rommet (mer om dem om et sekund).
Og nå på kontoret er det et speil vi allerede hadde hengende der det rosa maleriet pleide å være – noe som er fint fordi det reflekterer lyset fra de to vinduene overfor. Det er ingen bedre følelse enn å løpe opp og ned trappene med ting og prøve dem i andre rom til det vanvittige puslespillet Jeg trenger én ting for dette rommet og en annen ting for det rommet er løst. Jeg er seriøs. Jeg ELSKER den rare utfordringsfølelsen. Det er som Supermarket Sweep, Home Edition. Når jeg tenker på det, ville det blitt et ganske bra gameshow. Stop å le. Jeg er seriøs.
Og jeg vet at du var bekymret for hvor alle familiebildene våre ble av (JK, ingen bryr seg om familiebilder med mindre de er deres egen familie). Vi fant noen andre steder rundt i rommet for å henge litt, og jeg flyttet noen inn på gjesterommet over sypulten min. Det er ikke så mange som vi pleide å ha utstilt, men jeg tror vi kommer til å overleve helt fint uten å ha 20+ bilder av oss selv i et enkeltrom lenger.
Jeg omrammede bildene på rommet vårt i disse gullrammene som jeg allerede hadde oppbevart på gjesterommet (de er mine favorittgull fra Target som jeg også har lagret til strandhuset). De skapte et fint lite rutenett over trekommoden vår – en antikk hånd-me-down fra Johns foreldre som hadde stått i skapet. Vi har nettopp byttet den ut med den hvite kommoden som pleide å stå her siden treet ser så fint ut med de rike nye teppefargene.
Da vi omorganiserte familiebildene våre, skjønte vi at vi var forsinket for å skrive ut noen oppdaterte (så mange av en liten guttebaby og en småbarnsjente), så vi sendte noen nye 8 x 10' bilder til Target slik at vi endelig kan oppdatere disse rammer. Det føles bare som om du legger merke til bilder igjen når du bytter dem ut, så denne soveromsoppdateringen var et godt spark i buksene for å komme på det.
gjør selv trappeløper
Den andre siden av rommet har fortsatt gradientkommoden vi malte tilbake i 2011 for vår første bok (ja, vi har ingen mangel på kommoder her!). Kan du også fortelle at John spør Burger hvorfor han alltid går inn i bildene våre som om han eier stedet? Du så ham oppe i sengen og klemte alle putene våre et par bilder også, ikke sant? Dude, er ALLTID klar for nærbildet sitt.
Samantha French-trykket over kommoden (hun er en av mine favorittmalere – her er Easy-butikken hennes) er en vi har hatt i årevis, og vi har ENDELIG fått den riktig innrammet! Det var faktisk en bursdagsgave fra John, som sendte den til et innrammingsfirma som heter Simply Framed, og de fikk den til å se så mye mer legit og nydelig ut med en fin, tykk hvit ramme og en matte i perfekt størrelse. Dette er ikke en sponset omtale eller noe (han betalte for det, og vi elsker det). Det er ikke så billig som å finne en ferdig ramme i butikken (det var omtrent 0, med en kupongkode), men det ser så dyrt og godt utført ut når det kommer tilbake til deg. Føles endelig som om rammen yter trykket rettferdighet.
Det er vanskelig å si på bildet, men de sendte oss til og med en e-post for å si vil du at matten skal gå helt opp til kanten av utskriften, eller vil du at den skal være plassert rundt en kvart tomme unna, slik at tittelen og signaturen med blyant er synlige? Vi var så glade for at de foreslo det fordi den lille detaljen som gjør at det føles mye mer profesjonelt utført og polert.
Så det, mine venner, er historien om et soverom som vi trodde skulle gå tilbake i dvale i noen år til, men som ble drevet inn i en tilfeldig-men-overraskende-spennende makeover, takket være en teppebryter og en hel masse annet gratis bytte av møbler og tilbehør.
Å, og det bildet ovenfor fanger en av de kulere tingene med teppet – se hvordan det ser falmet ut i noen få rader? Damen som eier forsendelsesbutikken sa at venninnen hennes som selger tepper sa at det ikke er virkelig falmet i disse områdene, det er en annen truende metode og type ull som de bruker til disse delene, så den lille vannfargelignende effekten er noe de med vilje legge til når de lager teppet. Kult, ikke sant? Jeg elsker hvor lagdelt og mykt det ser ut med de strimlene med uskarpe farger.
Og ja, jeg dagdrømmer helt om å flytte over vinduene slik at de er sentrert. Bortsett fra at de ville se skumle ut fra forsiden av vår balanserte mursteinskoloni, så jeg antar at jeg må la dem være der de er og HANTERE DET FAKTUM AT HELE LIVET MITT IKKE KAN VÆRE SYMMETRISK. Kanskje det å legge til ett gardinpanel til på den venstre siden og utvide stangen ville jukse ting litt og gjøre det mindre merkbart? Får prøve det en gang.
Oppdater: På grunn av en haug med folk på sosiale medier som ber om noe lignende de faktisk kan kjøpe (siden vårt brukte teppe er unikt) sporet jeg opp dette teppet og dette teppet og dette teppet som kan gi deg et lignende utseende. Og jeg er også besatt av denne for alle som går for et mer-blått-mindre-rosa/rødt fargevalg.
Men slik slutter vår nye omvisning på soverommet. Jeg gir deg dette performancekunstverket av Burger, med tittelen Dog Leaves Bed.
Og for alle som lurer på hvor vi har ting i rommet, her er en stor gammel liste for deg:
benk / fuskefeleblad fikenplante / lysekrone / gardiner / gardinstenger / nattbord / svømmepiketrykk / gullrammer / lignende rosa maleri / lignende dyne / lignende nattbordslamper / lignende kommode / lignende tallboykommode / lignende stol / lignende gulvlampe
Du kan også alltid finne rommets malingsfarger og kilder for alt i dem.
*Dette innlegget inneholder tilknyttede lenker*
